Innledning
Stadig flere privatpersoner har over år bygget opp betydelige formuer. Gleden ved å bygge verdier – og å lykkes – går gjerne hånd i hånd med et ønske om å sikre også de neste generasjoner et solid økonomisk fundament. Særlig der det er tale om å ivareta næringsvirksomhet, ser man derfor ofte godt planlagte generasjonsskifter.
Det er imidlertid ikke alltid at én generasjons forretningsevner og/eller personlige egenskaper går i arv til neste generasjon. Til tider vil den «styrende generasjon» av ulike grunner innse at en eller flere av arvingene ikke selv vil evne å forvalte store verdier, uten at man av den grunn ønsker å la dem stå tomhendte igjen ved et generasjonsskifte eller arveoppgjør. Typetilfeller vil kunne være sykdom, manglende personlige evner, manglende interesse eller forståelse for økonomi, store gjeldsproblemer, rusproblematikk, ansvarsløshet mv hos en eller flere arvinger.
Gjennom reglene om private beslagsforbud kan man i slike tilfeller sikre mottakeren økonomisk, samtidig som man forhindrer at formuen forvitrer.
Hva er private beslagsforbud?
Private beslagsforbud kan defineres som et påbud (en klausulering) fra en giver som sikrer at mottakers kreditorer ikke kan ta beslag i arv eller gave.
Lovreglene om private beslagsforbud finner man hovedsakelig i lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) og – for så vidt gjelder inngrep i arvemottakers pliktdelsarv – i arveloven.
Ved å klausulere arv eller gave med et privat beslagsforbud, undergir man verdiene vern mot kreditorbeslag hos mottaker. Man kan altså et godt stykke på vei sikre seg mot at mottakeren setter arvemidler/gaver på spill, for eksempel gjennom spekulasjon eller forbruk. Private beslagsforbud står seg mot mottakers kreditorer i ulike tilfeller, blant annet ved konkurs og utlegg («tvangspant»).
Det er ulike regler og rammer for slike beslagsforbud, alt ettersom forbudet skal gjelde eldre gjeld eller fremtidig gjeld. Skillet går mellom gjeld mottaker pådrar seg før og etter at overdragelsen har funnet sted.
Det er viktig å merke seg at beslagsforbud bare kan besluttes ved vederlagsfri formuesoverføring, i praksis ved arv eller gave. Dersom det er tale om et gavesalg, kan gavedelen klausuleres.
Private beslagsforbud for eldre gjeld
For at et beslagsforbud skal stå seg, må arvelater eller giver gi pålegg om beslagsforbudet senest ved overdragelsen. Loven har ellers ingen formkrav til et slikt påbud, men i praksis må det gjøres skriftlig, eksempelvis gjennom gavebrev eller testament. Normalt gis påbud for mottakers levetid.
Et beslagsforbud kan omfatte både forbud mot frivillige disposisjoner fra mottakers side og forbud mot kreditorbeslag. Forbudet mot kreditorbeslag omfatter både konkurs, utlegg og tvangssalg.
Private beslagsforbud for fremtidig gjeld
Dersom en giver/arvelater ønsker at et beslagsforbud også skal omfatte fremtidig gjeld som mottakeren pådrar seg, må dette fremgå klart av beslutningen/pålegget. Dersom et beslagsforbud skal omfatte fremtidig gjeld, må giver/arvelater i tillegg sette et forbud mot salg og pantsettelse av det eller de formuesgoder som overdras.
Ved beslagsforbud for fremtidig gjeld vil det likevel fortsatt være en viss adgang for kreditorer til å ta beslag i formuesgodet. Blant annet gjelder dette ved skattegjeld, gjeld knyttet til vedlikehold og erstatning ved grov uaktsomhet fra mottakers side.
Båndlegging av pliktdelsarv som arvelater ikke kan råde over ved testament
To tredjedeler av formuen til arvelateren (fra 01.01.2021 oppad begrenset til 15 G, tilsvarende ca kr 1 500 000) er pliktdelsarv. Slik arv skal gå til livsarvingene, og kan som utgangspunkt ikke rokkes ved, heller ikke gjennom testament.
I visse tilfeller kan likevel pliktdelsarven båndlegges med private beslagsforbud, for eksempel ved tungt rusmisbruk eller tung psykiatri hos mottaker. Arvemidlene skal i så fall styres av Fylkesmannen etter vergemålslovens regler.
Rettsvernsregler
For at et beslagsforbud skal få virkning overfor kreditorer må man påse å etablere rettsvern for pålegget overfor tredjemenn (kreditorer og andre). Dette gjøres ved tinglysing i ulike offentlige registre, alt etter arten av formuesgodet. Beslagsforbud i fordringer må meldes til debitor for kravet.
Dersom beslagsforbudet omfatter likvide midler, det vil si penger, verdipapirer og fordringer, må dessuten rådigheten over midlene legges til en tillitsmann, se under.
Tillitsmann
Det skal alltid oppnevnes en tillitsmann ved beslagsforbud etter dekningsloven. Tillitsmannen skal oppnevnes av giver/arvelater, men dersom dette ikke er gjort, skal Stiftelsestilsynet etter anmodning fra mottakeren oppnevne tillitsmannen.
Som tillitsmenn oppnevnes ofte privatpraktiserende advokater. Tillitsmannen skal forvalte midlene, føre tilsyn, ha oversikt og skape klarhet.
Ombytting – omdanning
En gavemottaker/arving som har mottatt et formuesgode som er gjort til gjenstand for beslagsforbud er ikke forhindret fra å selge og kjøpe nytt. Typisk vil være skifte av bolig. Slik ombytting krever imidlertid samtykke fra tillitsmannen.
Heller ikke senere endring av givers/arvelaters bestemmelser er utelukket. Dette kan skje etter samme regler som for stiftelser.
Utbetalinger til mottaker
Båndlagte midler kan frigis til dekning av gavemottakers/arvingers nødvendige utgifter dersom avkastningen ikke er tilstrekkelig. Dette bør det åpnes for der avkastningen av et formuesgode forventes å være liten.
Avkastning av mottatt formue er som hovedregel ikke beslagsfri på mottakers hånd. Dersom avkastningen ligger innenfor det som må anses som nødvendig for mottakers livsopphold, vil imidlertid også avkastningen kunne holdes unna kreditorenes beslag.
