Vi har mottatt spørsmål vedrørende avkortning i produksjonstilskudd som følge av inngrep i steingarder. Avsender er innforstått med kommunens hjemmel til avkortning der grunneier og driver er samme person. Men hva er situasjonen der jorden er utleid, og eier foretar inngrep som rammes av regelverket? Forholdet beskrives nedenfor.
Bakgrunn – regelverk
Bønder må i en del sammenhenger tenke seg om hvor de bruker plog og andre graveinnretninger. Kulturminner kommer i ulike former, som gravhauger, steingarder mv.
Foruten fornminnene som er automatisk vernet, må man forholde seg til regelverk med formål om å utvikle, ivareta og vedlikeholde kulturlandskapet gjennom aktiv drift. Slik drift mottar offentlige tilskudd. Bonden som forringer kulturlandskapet oppfyller ikke lovens formål. Det får konsekvenser for størrelsen på produksjonstilskuddet han i utgangspunktet er berettiget til.
«Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket» ble endret i oktober 2021. Forskriften § 4 bestemte tidligere at forringelse av kulturlandskap medførte avslag på søknad om produksjonstilskudd. Realiteten i avslaget var følgelig 100% avkortning.
Mange landbrukskontor vegret seg for å benytte et så drastisk virkemiddel, og etterlevelsen av regelverket var begrenset. Ved endring av forskriften i 2021, ble avkortningen gjort skjønnsmessig. Skjønnet tar utgangspunkt i en avkortning på 50%. Landbrukskontoret kan likevel skjønne både over/under 50% basert på inngrepets alvorlighet, omfang, berørt areal, konsekvenser mv. Når skjønnet er foretatt, bestemmer forskriften i dag at kommunen skal avkorte i tilskuddet. Der har ikke kommunen noe valg. Når forringer så bonden kulturlandskapet? Som eksempler på forringelse nevnes ofte fjerning av åkerholmer, lukking av bekker og grøfter, fjerning av steingjerder, oppdyrking av ferdselsårer mv. Forskriftens § 4 sier dessuten uttrykkelig i 4 avsnitt at unnlatelse av å etablere vegetasjonssone på minst 2 meter mot vassdrag skal medføre avkortning i tilskuddet.
Skyld kreves ikke
Hva med skyldkravet? Forskriften opererer ikke med et angitt skyldkrav som uaktsomhet eller forsett. Myndighetene vurderer kun den faktiske hendelsen, og unngår på den måten å forholde seg til synderens bortforklaringer.
«Rette baker for smed»
Ikke nok med at din gode tro er uten betydning for avkortning. Forskriften tar heller ikke hensyn til om det er du som er gjerningsperson. Som jordleier og søker om tilskudd, er det du som holdes ansvarlig for grunneierens handlinger. Fjerner grunneieren et steingjerde, avkortes ditt tilskudd. Denne innretningen av regelverket kan oppleves urettferdig, men fremstår effektiv og kanskje preventiv for myndighetene.
For å illustrere problemstillingen kan jeg vise til en sak vi nylig var involvert i. Vår part driver sin egen gård, og leier dessuten jord på en rekke landbrukseiendommer. Han opplevde å få sitt samlede tilskudd – fra alle eiendommene – avkortet med 50% som tilsvarte ca 300 000 kroner. Årsaken var at en av grunneierne hadde ryddet opp i et udyrket hjørne av eiendommen på 2-300 kvm. Et areal bestående av mye «rape» og en haug. Haugen ble fjernet med gravemaskin. Arealet ble dyrket og senere brukt av leietaker sammen med resten av eiendommens dyrkede areal. De 2-300 kvm utgjorde ca 1 promille av leietakers samlede tilskuddsberettigede areal.
Den fjernede haugen viste seg å være en fredet gravhaug. Kulturmyndighetene reagerte, og kommunen avkortet i hele tilskuddet med 50%. Vi påklaget vedtaket på vegne av jordleier, hvoretter kommunen reduserte avkortningen fra de 300 000 kronene til 10 000 kroner. Beløpet ble akseptert av leietaker, som også fikk erstattet sine saksomkostninger.
Dette eksempelet illustrerer også forholdet til forskriftens § 11, som henviser til også «annet regelverk for jordbruksvirksomhet». Eksempelvis kulturminneloven (gravhaug) og dyrevelferdsloven.
Regulere mulig ansvar – leieavtalen
Det at du som jordleier holdes økonomisk ansvarlig for grunneiers handlinger, kan få konsekvenser mellom dere. Du kan ha grunnlag for å fremme erstatningskrav mot grunneier for tapet du er påført. Vurderingen av grunneiers ansvar, vil i dette privatrettslige forholdet hensynta grunneiers subjektive forhold. Med andre ord en annerledes vurdering enn forskriftens objektive ansvar. De mulige økonomiske konsekvensene av grunneiers handlinger, kan partene regulere i den skriftlige jordleieavtalen som inngås.
Dagens status
Basert på beskrivelsen ovenfor, har vi i dag et regelverk som medfører økonomisk ansvar uten egen skyld. Et ansvar som etter endringen i 2021 fremstår mer humant enn tidligere, men som i større grad enn før vil bli fulgt opp av kommunen. Personer som før slapp unna med forringelse av kulturlandskapet, vil nå bli stilt økonomisk til ansvar i form av avkortning.
