Prisoverslag, prisestimat, kostnadsforslag og budsjett – «kjært barn har mange navn». Prisopplysninger som anses som et prisoverslag forplikter.
Utgangspunktet er at forbrukeren skal betale entreprenøren det som er avtalt. Dersom det ikke er avtalt noen pris vil entreprenøren ha krav på å avregne arbeidene som regningsarbeid («på regning»).
Ofte gir entreprenøren forbrukeren prisopplysninger for å antyde hva arbeidene vil komme til å koste. Spørsmålet er om og eventuelt hvilke konsekvenser slike prisopplysninger har, dersom det endelige vederlaget overstiger den prisen entreprenøren har angitt.
Av bustadoppføringslova § 41 fremgår: «Dersom entreprenøren har gjeve eit prisoverslag, skal vederlaget ikkje overstige den oppgjevne summen vesentleg, og høgst med 15 prosent. Denne føresegna gjeld likevel ikkje dersom det uttrykkeleg er avtalt ei anna grense for vederlaget […].»
(En tilsvarende regel fremgår av håndverkertjenesteloven § 32.)
For det første er spørsmålet hva som skal til for å si at entreprenøren har gitt forbrukeren et prisoverslag. For det andre er spørsmålet hva som skal til for å si at man har avtalt seg bort fra 15 %-grensen.
Høyesterett avsa den 12. april 2016 en dom om prisoverslag (etter bustadoppføringslova). I forbindelse med en fullstendig rehabilitering av en større boligeiendom hadde elektroentreprenøren gitt prisopplysninger gjennom bl.a flere budsjetter til forbrukeren. Høyesterett kom til at ett av budsjettene var å anse som et prisoverslag, og dermed var det gitt et øvre tak for vederlaget til entreprenøren. Partene var enige om at ved starten av oppdraget var avtalt at betaling for arbeidene skulle skje etter regning (forbrukt tid og materiell).
Formålet med et prisoverslag er å gi forbrukeren en pekepinn om det han må regne med å betale for et visst arbeid. Dette fordi forbrukeren selv ofte mangler nødvendig kunnskap til selv å vurdere hvilke kostnader som trolig vil påløpe. Forbrukeren skal med andre ord gis en viss mulighet til å innrette seg økonomisk på bakgrunn av de opplysninger entreprenøren gir. Det er ikke av betydning om forbrukeren har akseptert prisoverslaget, prisoverslaget må dermed ikke være avtalt.
Med hensyn til grensen mellom ikke bindende prisopplysninger og prisoverslag la Høyesterett til grunn følgende utgangspunkt: Prisopplysninger som entreprenøren gir forbrukeren, og som ikke er å anse som fast pris, skal som en klar hovedregel anses som et prisoverslag. Det kreves sterke bevis for at en prisopplysning som er gitt forbrukeren bare er en ikke bindende prisopplysning. Med andre ord har forbrukeren normalt sitt på det rene dersom han oppfatter et prisestimat fra entreprenøren som en opplysning han økonomisk kan innrette seg etter – et prisoverslag.
Høyesterett la til grunn at en prisopplysning bare er å anse som ikke bindende i tilfeller hvor forbrukeren ikke med rimelighet kan basere forventninger om hva et arbeid vil koste på opplysningen. Dette innebærer at entreprenøren løper en risiko så snart det gis prisopplysninger til forbrukeren. Det er ikke av betydning hvorvidt opplysningene kalles prisestimat, budsjett, prisantydning eller lignende.
Innebærer dommen at entreprenører aldri bør gi prisopplysninger med mindre man føler seg helt trygg på at prisopplysningen er mulig å etterleve? Høyesterett åpner for at man som entreprenør kan gi uforpliktende prisopplysninger dersom man tar forbehold om at «overslaget er ekstra usikkert».
Domstolene er generelt skeptiske til generelle forbehold, særlig når man er på forbrukerområdet. Det er derfor trolig ikke tilstrekkelig å ta et generelt forbehold ved alle prisopplysninger, det bør gå klart frem at hva man tar forbehold mot. Videre er det av bevishensyn viktig å sikre at et slikt forbehold kan etterprøves, man bør derfor alltid sørge for at forbeholdet er skriftlig. Entreprenøren vil være den som har bevisbyrden for at det foreligger en ikke bindende prisopplysning, og ikke et prisoverslag.
Dersom det ikke foreligger noen usikkerhet vil man normalt avtale en fast pris. Dersom det foreligger en usikkerhet om for eksempel omfanget av arbeidene, bør entreprenøren være meget tydelig på at prisopplysningene ikke er bindende.
Dersom man setter opp et regnestykke for totalrenovering av en enebolig, med angivelse av hva tømrerarbeider «sånn cirka» vil koste og kaller dette et prisestimat, budsjett, kostnadsforslag e.l., risikerer byggmesteren å få betalt for kun anslaget pluss 15 %.
For entreprenøren er trolig det beste alternativet, i stedet for å ta forbehold, å avtale med forbrukeren om at den oppgitte pris – prisoverslaget – kan overstiges med mer enn 15 %. Loven krever at dette er «uttrykkelig avtalt».
Prisopplysninger overfor forbruker forplikter langt på vei, selv om noe annet er avtalt for eksempel innledningsvis i prosjektet. Entreprenører må derfor være forsiktige med å antyde/anslå pris, og ta tydelige forbehold. Skal det kunne sies å foreligge en uforpliktende prisopplysning, må opplysningen utvilsomt bare kunne oppfattes slik at den ikke forplikter, både i ordlyd og i tall.
Denne artikkelen ble først publisert i Optimeras kundeavis Optimisten.
