Finansdepartementet har sendt forslag om endringer i formuesskattereglene for ikke-børsnoterte aksjer til høring. Årsaken til forslaget om regelendringen er å hindre uønskede skattemessige tilpasninger av gjeldende regelverk.
Den første – og viktigste – foreslåtte endringen gjelder verdsettelsen av aksjer i nystiftede ikke-børsnoterte selskaper. Departementet foreslår også endringer i verdsettelsestidspunktet for aksjer i selskap som har vært involvert i forenklet fusjon (søster-fusjon) eller omvendt mor-datterfusjon.
Endringen som gjelder nystiftede aksjeselskap
Hovedregelen er at ikke-børsnotert aksje skal verdsettes basert på aksjens skattemessige formuesverdi, dvs. basert på de underliggende verdiene i selskapet. Etter gjeldende rett er det et unntak for aksjer i nystiftede selskaper, som skal verdsettes til summen av aksjenes pålydende og overkurs 1. januar i skattefastsettingsåret (dvs. året etter stiftelsesåret).
Denne verdsettelsesregelen for aksjer i nystiftede selskaper har ført til gunstige tilpasningsmuligheter. Gjennom enkle omorganiseringer i kombinasjon med kapitalendringer i selskapsstrukturen, har personlige aksjonærer hatt anledning til å benytte verdsettelsesreglene til å redusere sin skattemessig formue i betydelig grad.
For å hindre slik tilpasning, foreslår departementet å oppheve særreglene som gjelder for verdsettelse av aksjer i nystiftede selskaper, slik at også slike aksjer skal verdsettes basert på de de underliggende verdiene i selskapet (skattemessige formuesverdier) ved utgangen av stiftelsesåret. Departementet gir uttrykk for at formålet med regelendringen er å oppnå en mer ensartet og rettferdig verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer.
Regelendringen kan medføre praktiske utfordringer med rapporteringen for personlig aksjonærer som i dag får forhåndsutfylte formuesverdier i sin skattemelding. Innleveringsfristen for personer er 30. april, mens selskaper normalt fastsettelser formuesverdiene i forbindelse sin innlevering av skattemeldingen 31. mai. Formuesverdiene på aksjene vil derfor i de fleste tilfellene ikke være klar når personlig aksjonær skal levere sin skattemelding. Til tross for praktiske utfordringer for personlige skattytere har departementet likevel valgt å la hensynet til å avskjære uønskede tilpasningsmuligheter veie tyngre.
Dersom formuesverdiene på aksjene ikke er klare på tidspunktet personlig aksjonær skal levere sin skattemelding, kan aksjonæren sende inn korrigert skattemelding (såkalt «egenretting») når formuesverdiene er klare. Slik egenretting kan skje også etter at fristen for levering av skattemelding er utløpt. Slik egenretting kan skje inntil (i) tre år etter fristen for levering av skattemeldingen for 2018 (dvs. innen 30. april 2022) eller (ii) på det tidligere tidspunkt dersom skattemyndighetene aktivt har gått inn og endret på en post i skattemeldingen. I så fall kan du ikke rette selv, men må sende inn klage.
Endringer som berører forenklet fusjon (søster-fusjon) og omvendt mor-datter fusjon
Etter gjeldende regelverk skal aksjer i selskap hvor det ikke har skjedd kapitalendringer verdsettes på grunnlag av skattemessig formuesverdi 1. januar året før skattefastsettelsesåret. Ved forenklede fusjoner (søster-fusjoner) skjer det ingen kapitalforhøyelse. Ved at aksjonæren i disse tilfellene i sin skattemelding for 2019 skal verdsette aksjene basert på verdiene 1. januar året før skattefastsettelsesåret, (dvs. fusjonsåret) vil kun verdiene i det ene selskapet (overtakende selskapet) i fusjonen danne grunnlaget for verdsettelsen. Det andre selskapet (overdragende selskapet) er slettet ved fusjonen og verdiene i dette vil derfor «forsvinne» som følge av verdsettelsestidspunktet. For å fange opp den reelle verdiøkningen av det innfusjonerte og slettede selskapet foreslår departementet å forskyve verdsettelsestidspunktet ved slike fusjoner til 1. januar i skattefastsettingsåret (dvs. året etter fusjonsåret).
Eksempel:
- Verdi av Søster A AS er i fusjonsåret 80. Søster A AS er overdragende selskap ved (søster) fusjonen.
- Verdi av Søster B AS er i fusjonsåret 20. Søster B AS er overtakende selskap ved (søster) fusjonen.
- Samlet verdi av selskapene i fusjonsåret er altså 100.
- Etter dagens regler skal formuesverdien fastsettes basert på verdiene i det overtakende selskapet i fusjonsåret, dvs. formuesverdien på 20.
- endringsforslaget vil formuesverdien settes til verdien 1. januar i skattefastsettingsåret (dvs. året etter fusjonsåret). Det vil innebære en formuesverdi på 100.
Tilsvarende forskyvning av verdsettelsestidspunktet er foreslått for omvendt mor-datterfusjoner. Dette lovforslaget er kun en lovfesting av allerede gjeldende ligningspraksis. Departementet mener at de nye reglene vil bidra til en klarere og mer forutsigbar rettstilstand for skattyterne og skattemyndighetene.
Endringene er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.
