Mange mennesker vil – normalt i sluttfasen av livet – oppleve å bli så svekket at man ikke kan ivareta sine egne interesser.
Frem til vi i 2013 fikk ny vergemålslov, var det etter norsk rett vanskelig for personer på forhånd, mens de fortsatt var friske, å bestemme over forvaltningen av sin formue i en slik livsfase. Muligheten for å bestemme dette er nå gjort langt enklere.
Innledning
Etter mønster fra en rekke europeiske land, ble det i vergemålsloven av 2013, kapitel 10 tatt inn bestemmelser om fremtidsfullmakter. En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at han eller hun – på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred – ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten, jf. lovens § 78.
Kort sagt er en fremtidsfullmakt et privat alternativt til et offentlig vergemål, og bør vurderes av personer som ser for seg muligheten for en slik situasjon som beskrevet, enten for seg selv eller sine nærmeste.
Situasjonen uten fremtidsfullmakt
For å se i hvilke situasjoner en fremtidsfullmakt kan være til hjelp, er det naturlig å ta utgangspunkt i hva den nærmeste familie – «nærstående» – kan gjøre uten at det er avgitt noen fremtidsfullmakt fra det familiemedlemmet som er kommet i en slik situasjon som beskrevet innledningsvis, jf. lovens § 94.
Som nærstående regnes følgende personer som har fylt 18 år, og som ikke er under vergemål:
- ektefelle eller samboer
- barn
- barnebarn
- foreldre
Lovens punktvise angivelse av hvem som er nærstående til et familiemedlem angir en prioritetsrekkefølge, d v s at en nærstående har bare representasjonsrett dersom samtlige medlemmer med høyere prioritet etter den angitte rekkefølgen, skriftlig har frasagt seg retten til å representere familiemedlemmet.
Uten fremtidsfullmakt har den nærstående rett til på det aktuelle familiemedlemmets vegne
- å foreta økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold, og
- å sørge for betaling:
- av offentlige skatter og avgifter
- av forpliktelser som følger av gyldige låneavtaler familiemedlemmet har inngått.
Nærstående representasjonsrett etter denne paragrafen gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge for familiemedlemmet, og heller ikke i den utstrekning forholdet omfattes av en fremtidsfullmakt.
Når kommer en fremtidsfullmakt til anvendelse?
Der det foreligger en fremtidsfullmakt får den virkning etter at fullmaktsgiverens rettslige handleevne er tapt.
Det er lagt til rette for to typetilfeller av fremtidsfullmakter:
- Fullmakt på det økonomiske området som skal tre i kraft fra opprettelsen eller et annet tidspunkt og før fullmaktsgiveren har mistet handleevnen, og som deretter skal fortsette å gjelde etter at handleevnen er tapt. (Vedvarende fullmakter).
- Fullmakt på det økonomiske og/eller personlige området som først skal tre i kraft når handleevnen til fullmaktsgiver er tapt (De «rene» fremtidsfullmakter).
Krav til fullmakten
For begge former for fremtidsfullmakt må formkravene i lovens § 81 være oppfylt for at fullmakten skal være gyldig som fremtidsfullmakt. Videre er det et krav om at fullmakten klart må klart angi at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har blitt ute av stand til å ivareta sine interesser.
Fremtidsfullmakter kan bare opprettes med sikte på en fremtidig situasjon der sinnslidelse eller alvorlig svekket helbred gjør fullmaktsgiver ute av stand til å ivareta sine interesser. De situasjoner som er beskrevet omfatter alle former for alvorlig helsesvikt som kan medføre at en person ikke selv kan ivareta sine interesser.
En fremtidsfullmakt kan ikke opprettes med sikte på en situasjon der fullmaktsgiver kun er fysisk fraværende.
Hvem kan være fullmektig?
Kun fysiske personer kan utpekes til fullmektig i en fremtidsfullmakt. Det kan imidlertid utpekes flere fullmektiger. Fullmakten kan også utpeke en annen (subsidiær) fullmektig for det tilfellet at fullmektigen blir midlertidig eller varig forhindret fra å utføre sitt oppdrag.
Hva kan fullmakten omfatte?
En fremtidsfullmakt kan omfatte både økonomiske og personlige forhold. Den kan også begrenses til å gjelde bestemte områder.
Økonomiske forhold kan blant annet omfatte
- kjøp og salg av eiendeler
- betaling av gjeld og andre utgifter
- forsikringsspørsmål
- håndtering av bankkonti og selvangivelse
- søknader om økonomiske ytelser på fullmaktsgiverens vegne
- mottak eller avslag på falt arv på fullmaktsgiverens vegne
- investering av fullmaktsgiverens midler.
En fremtidsfullmakt kan også gi fullmektigen myndighet vedrørende fullmaktsgiverens personlige forhold. Dette kan blant annet omfatte hvor fullmaktsgiveren skal bo, hvilke fritidsaktiviteter han eller hun skal delta i, inngåelse av lege- og tannlegeavtaler, innlevering av klager på trygdeytelser og behandling på fullmaktsgiverens vegne.
Formkrav til fremtidsfullmakten
Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i definisjonen i lovens § 78 – jf. punkt 1 over. Ellers er fullmakten undergitt de samme formkrav som for testamenter. Det innebærer at fullmakten skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal deretter underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske. Selv om det ikke er et formkrav, bør fullmakten dateres.
Ikrafttredelse av fullmakten
En fremtidsfullmakt trer i kraft når fullmaktsgiveren er kommet i en slik tilstand som beskrevet i punkt 1 over. Det er som utgangspunkt fullmektigen selv som skal ta stilling til når fullmaktsgiver er kommet i en slik situasjon at fullmakten er i kraft.
Fullmektigen skal snarest mulig underrette fullmaktsgiveren og fullmaktsgiverens ektefelle eller samboer om fullmaktens ikrafttredelse og om dens innhold. Hvis fullmaktsgiveren ikke har ektefelle eller samboer, skal andre nære slektninger underrettes. Hvis det er tvil om fullmaktsgivers tilstand, kan man be fylkesmannen om stadfestelse for at fullmakten er trådt i kraft.
Fullmektigens oppgaver
Fullmektigen skal handle i samsvar med fullmakten og fremme fullmaktsgiverens interesser og rettigheter, jf. lovens § 85. Før fullmektigen treffer avgjørelser av betydning skal fullmaktsgiveren høres, hvis dette kan skje uten betydelige vanskeligheter. Det er ikke nødvendig å høre fullmaktsgiveren hvis han eller hun ikke kan forstå sakens betydning.
Fullmektigen skal holde fullmaktsgiverens midler atskilt fra sine egne. Fullmektigen skal for øvrig oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon rundt de avgjørelser som blir tatt på fullmaktsgiverens vegne.
En fullmektig kan gi «sedvanlige gaver» på fullmaktsgiverens vegne. Andre gaver kan bare gis hvis det er angitt særskilt i fullmakten.
Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler og – når det er rimelig – også beregne seg et passende vederlag.
Tilbakekall av fremtidsfullmakt
Fullmaktsgiveren kan tilbakekalle fremtidsfullmakten hvis han eller hun har evnen til å forstå betydningen av dette. Et løfte fra fullmaktsgiver om ikke å tilbakekalle en fremtidsfullmakt er ikke bindende.
Forholdet til vergemål
De som er nevnt i vergemålsloven § 56 kan begjære at fullmaktsgiveren settes under vergemål. Dette er først og fremst fullmaktsgivers nærstående, behandlende lege eller tilsynslege på institusjon. Det samme kan den som i fremtidsfullmakten er utpekt som fullmektig.
Videre kan fylkesmannen av eget tiltak behandle sak om opprettelse av vergemål for fullmaktsgiveren.
Fylkesmannen eller tingretten skal vurdere om vilkårene for vergemål er oppfylt, jf. vilkårene i lovens kapittel 4:
Ved vurderingen av om det er behov for vergemål, skal det legges vekt på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser som forutsatt i fremtidsfullmakten, og om det er behov for ytterligere bistand.
Oppsummering. Hvem bør vurdere å avgi fremtidsfullmakt?
Muligheten for å avgi fremtidsfullmakter er fortsatt lite kjent i Norge. Det må imidlertid antas at en slik fullmakt kan være et nyttig instrument i en situasjon hvor både fullmaktsgiver og nærstående er tjent med en noe mer dynamisk forvaltning av fullmaktsgivers økonomiske og personlige forhold enn det offentlige vergemålsinstituttet kan tilby. Ikke minst gjelder dette for personer som styrer betydelige formuer, og der kanskje familieforholdene er kompliserte.
Fremtidsfullmakt er imidlertid ikke bare aktuelt for personer med stor formue. Det er noe som svært mange bør vurdere, og man forventer at opprettelsen av slike fullmakter her i landet vil eskalere i årene fremover. Til sammenligning er det f.eks. i Tyskland slik at om lag halvparten av alle på pleiehjem har opprettet tilsvarende fullmakter (Kilde: «Skattebetaleren» 01/14.).
Ta gjerne kontakt dersom det er ønskelig med ytterligere informasjon eller bistand rundt de spørsmål som her er beskrevet. Ryger sin avdeling for restrukturering og arv/generasjonsskifte har betydelig kompetanse og erfaring på disse rettsområdene. Vi har kontorer i Bergen og Stavanger.
