Høyesterett avsa nylig en dom der fradragsrett ble nektet for økonomiske bidrag ytt til lag og foreninger i lokalsamfunnet. Retten fant at det var en for fjern og avledet tilknytning mellom bidragene og selskapets inntektsgivende virksomhet.
Faktum i saken
Salmar ASA er et holdingselskap på øya Frøya som eier flere datterselskaper med virksomheter innen oppdrettsnæringen. Salmar hadde i mange år gitt bidrag/tilskudd til kommunen som skulle deles ut til lag og foreninger i kommunen gjennom Salmarfondet. Bidragene var på ca. kr 500.000 per år. Salmarfondet ga støtte til mange lag og foreninger med beløp av størrelsesorden 10.000-50.000 kroner. Salmar krevde inntektsfradrag for bidragene ved ligningen, men skattekontoret nektet fradrag med den begrunnelse at overføringene ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Salmars fremtidige inntekter. Skattekontoret mente bidragene måtte anses som en ikke-fradragsberettiget gave til lokalsamfunnet. Høyesterett ga staten medhold i at det ikke skulle gis fradrag for bidragene.
Utgangspunkt for fradragsrett er at kostnaden er pådratt for å «erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.» Det er en forutsetning for fradrag at det foreligger en tilstrekkelig nær tilknytning mellom den pådratte kostnaden og den fremtidige inntjeningen.
Vurdering av tilknytningskravet
Hva som ligger i tilknytningskravet har vært gjenstand for domstolsprøving i en rekke saker, senest i «Kverva-dommen» fra 2015. Kverva er for øvrig hovedaksjonær i Salmar ASA. I Kverva-saken kom Høyesterett til at Kverva hadde fradragsrett for et tilskudd på 50 millioner kroner til oppføring av et offentlig bygg til kombinert bruk som skole og kulturhus. Totalprisen på bygget var 105 millioner kroner. Retten la her vekt på at hovedformålet med tilskuddet var å tiltrekke, beholde og sikre stabil arbeidskraft og kompetanse for datterselskapenes virksomhet. Formålet fremgikk uttrykkelig av Kvervas selskapsdokumenter og i vedlegg til selvangivelse. Høyesterett sammenlignet Kverva-dommen med Salmar, der tilsvarende formål ikke fremkom av tidsnær dokumentasjon. Tvert imot fremgikk det av en rapport om samfunnsansvar under overskriften «sponsing og gaver» at formålet med overføringer til Salmarfondet var «å gi noe tilbake til lokalsamfunnet der konsernet har virksomhet.» Retten fant at Salmars anførsel om at formålet var å sikre bosetting og arbeidsstyrke var for dårlig underbygd.
I en Høyesterettsdom fra 2012, den såkalte «Skagen-dommen», hadde Skagen-fondene ytt dels «sponsoravgift», dels «prosjektstøtte» og «prosjektbidrag» til SOS-barnebyer og til organisasjonen Children At Risk Foundation (CARF Norge). Retten kom i den saken til at fradrag for prosjektstøtte/prosjektbidrag skulle nektes fordi det var samfunnsengasjementet og ikke forretningsformålet som var bakgrunnen for at kostnaden var pådratt. Prosjektmidlene var i pressemeldinger og i årsberetninger omtalt som «gaver». Også i Skagen-dommen ble det lagt vekt på at det påberopte formålet bak prosjektstøtten ikke fremkom av tidsnære bevis.
Høyesterett uttalte i Salmar-dommen at kravet om nær og umiddelbar sammenheng mellom den pådratte kostnaden og den fremtidige inntjening kan gi uttrykk for en strengere fortolkning av når det skal gis fradragsrett enn det som har vært ment i de tidligere dommene. Førstevoterende i Salmar-dommen sammenfatter tidligere praksis på en litt annen måte enn tidligere ved at det «ikke vil være fradragsrett for kostnader som har en for fjern eller indirekte tilknytning til fremtidige inntekter.» Til tross for at Salmar ikke vant frem med sin anførsel om fradragsrett i denne saken finner Høyesterett altså grunn til å presisere at kravet om tilknytning ikke skal undergis en for streng fortolkning.
Hva kan en trekke ut av Salmar-dommen?
Av Salmar-dommen kan en trekke flere slutninger. Avgjørelsen av hva som er hovedformålet med en kostnad må foretas ut fra en objektivisert vurdering av sakens faktum. Jo mer allmenn og generell virkningen bidraget har, desto lettere vil kostnaden måtte anses primært som en samfunnsnyttig gave og ikke en inntektsrelatert kostnad. Det skal heller ikke ses bort fra at det i Salmar-saken gjaldt relativt små beløp. Det kan være enklere å argumentere for fradragsrett dersom bidraget gjelder større beløp, forutsatt at en kan vise at bidraget har en saklig tilknytning til fremtidige inntekter.
For å sikre fradragsrett for bidrag til lokale tiltak bør det stilles krav om at tiltaket har saklig tilknytning til selskapets inntektsgivende virksomhet. Videre bør kravene som stilles til bidraget samt formålet med bidraget kunne dokumenteres.
