Innen 2050 skal EU bli klimanøytralt. For å nå målet har EU vedtatt et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som en grønn investering. Det er dette klassifiseringssystemet man omtaler som Taksonomien. Taksonomien omfatter flere bransjer, blant annet bygg- og eiendomsbransjen.
Hva er målet med taksonomi?
Bygninger står for omtrent 40 prosent av energiforbruket og 35 prosent av klimagassutslippet i EUs medlemsland. Samtidig viser beregninger at nesten 90 prosent av bygningsmassen vi vil se igjen i 2050 allerede er oppført. Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse vil derfor være svært viktig for å nå målet om et klimanøytralt Europa.
Målet med Taksonomien er å vri all kapital som investeres i en mer bærekraftig retning. Dersom Taksonomien virker, vil deltakere i finansmarkedet få bedre og enklere tilgang til informasjon om selskapers bærekraftige økonomiske aktiviteter. Slik vil vi se en økt finansiering av bærekraftige løsninger og færre tilfeller av «grønnvasking».
Slik Taksonomien er utformet i dag vil klassifiseringssystemet få betydning for om et nybyggprosjekt, et rehabiliteringsprosjekt eller kjøp av eiendom kan regnes som en grønn investering.
Økt rapporteringsplikt for flere
Rapporteringsplikten etter taksonomien omfatter i utgangspunktet bare finansmarkedsdeltakere, børsnoterte selskaper og virksomheter med over 500 ansatte. Vi regner likevel med at taksonomien vil få betydning for en langt større krets av aktører. Et eksempel på dette er at bankene vil ha behov for informasjon fra sine lånekunder for selv å kunne oppfylle sin rapporteringsplikt. Dermed vil selskaper som ikke direkte omfattes av taksonomien, likevel må rapportere som om de var det.
Skal en aktivitet regnes som bærekraftig etter taksonomien, må den tilfredsstille tre minimumsvilkår.
For det første må aktiviteten tilfredsstille minimumsvilkår for sosiale rettigheter i OECDs retningslinjer, ILO-konvensjonene og menneskerettighetene. For norske selskaper som er allerede er forpliktet til å rapportere om dette etter den norske åpenhetsloven, kan med fordel samordne rapporteringen og slik tilfredsstille begge regelverk.
For det andre må aktiviteten bidra vesentlig til minst ett av følgende seks miljømål:
- Begrensning av klimaendringer.
- Klimatilpasning.
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser.
- Omstilling til en sirkulær økonomi.
- Forebygging og bekjempelse av forurensning.
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.
For hvert av disse miljømålene vil det bli definert tekniske kriterier som må oppfylles for at aktiviteten skal kunne klassifiseres som bærekraftig etter taksonomien. For de to øverste skal det rapporteres allerede fra januar 2022, mens de siste fire kriteriene er forventet å være klar i 2023.
For det tredje er det et minimumsvilkår at aktiviteten ikke er til skade for noen av de andre miljømålene. At man bidrar til vesentlige miljømål kan ikke kompensere for at aktiviteten samtidig skader miljøet. Slik sikrer man at en aktivitet som markedsføres som «grønn og bærekraftig», rent faktisk også er bærekraftig.
Hvorfor er taksonomien relevant for deg som eiendomsaktør?
I Norge utgjør utlån til eiendom over halvparten av bankenes utlånsportefølje. For deg som eiendomsaktør betyr taksonomien for det første at banker, forsikringsselskap og investorer vil vurdere hvor bærekraftige og «grønne» prosjektet er, før du får tilbud om lån, forsikring og investeringskapital.
For bygg- og anleggsbransjen vil konsekvensene av taksonomien bli store. Prosjekter som kvalifiserer til «grønne» lån, vil sannsynligvis få gunstigere lånebetingelser og bankene vil kunne strekke seg lengre på finansieringsgrad og løpetid. «Grønn» bygningsmasse vil være den foretrukne på leiemarkedet. Summen av dette er en økt attraktivitet hos investorer, som selvsagt ønsker best mulig avkastning.
Bygg- og anleggsbransjen vil bli møtt med nye krav til rapportering. Dersom selskapene som direkte omfattes av rapporteringskravene i taksonomien skal overholde kravene som stilles til bærekraftige aktiviteter, er de avhengig av at virksomhetene det investeres i også oppfyller taksonomiens krav.
Dersom banken selv rapporterer at de primært har en utlånspraksis som ikke er bærekraftig i henhold til taksonomiens krav, vil dette være med på å redusere bankens attraktivitet i det nasjonale og internasjonale kapitalmarkedet. Slik vil banken få dårligere finansieringsbetingelser, hvilket igjen vil kunne få konsekvenser for de lånebetingelser baken vil kunne tilby egne kunder. Dermed er det ikke utenkelig at bygg- og anleggsbransjen på sikt vil bli møtt med krav om oppfyllelse av taksonomien som et absolutt vilkår for finansiering.
Taksonomien har den konsekvens at bygg som tidligere ble markedsført som «grønt», ikke nødvendigvis lenger vil være det. Her vil det være en absolutt fordel om det kan vises til samsvar med taksonomien.
Hvis man bygger BREEAM-sertifiserte bygg, tilfredsstiller man da kravene i taksonomien?
Et BREEAM-sertifisert bygg tilfredsstiller ikke nødvendigvis kravene i taksonomien.
Når den nye BREEAM-NOR manualen lanseres 28. februar 2022 har taksonomien vært en viktig drivkraft for å få denne på plass. Vi regner med den vil gjøre det lettere for bransjen å møte de kravene som oppstilles i taksonomien.
Ryger Advokatfirma anbefaler virksomheter som er omfattet av de nye reglene til å utarbeide rutiner som sikrer at flest mulig prosjekter kan regnes som bærekraftige etter taksonomiens kriterier. Vi bistår gjerne din virksomhet med dette. Ta kontakt med oss for en gjennomgang.