Fra fagbladet Bondevennens redaksjon har vi fått en henvendelse vedrørende en problemstilling enkelte aktive bønder opplever som aktuelt og økende. Bakgrunnen for spørsmålet er «kollisjon» mellom etablert landbruksdrift og beboerne i nye boligfelt. Boligbebyggelse som brer seg ut fra byer og tettsteder.
Problemstillingen er knyttet til hva nye beboere i et landlig område må akseptere av støy, lukt, møkk på landbruksveier mv. relatert til landbruksdrift i regi av den tilgrensende bonden.
Offentlige planer
I plansammenheng skal ikke slik blanding av landbruk og bebyggelse forekomme. Kommune-planens arealdel skal sørge for det. Her skilles de ulike arealformål – bolig, industri, handel og LNF. Landbruksmyndighetene har dessuten løpende fokus på denne problematikken når et bolighus fradeles gården ved bruksrasjonalisering, eller en golfbane bygges på festet/leid landbruksjord. Men «tyngdekraften» i befolkningsvekst med påfølgende utbygging, medfører likevel at landbruk og utbyggingsområder møtes.
Ulemper – flere typer
Typiske ulemper boligeierne kan vise til, er lukt fra grise-/hønse-/kyllinghus, lukt ved utkjøring av bløtgjødsel, sammenhengende rauting fra ku som er skilt fra kalv, lyden av sauebjeller i mai/juni, traktorkjøring en lys og varm sommerkveld til langt på natt osv. Erfaringsmessig kan det også oppstå gjerdeproblematikk. Selv om gjerdeplikten ikke endres ved utbygging av boliger på naboeiendommen, blir ulempene med dyr på avveie større i et villastrøk enn i et rent landbruksområde. Kan det være slik at disse nye gjenboerne i område kan begrense og endog stanse aktivitet på gården? Hvilken hjemmel skal de i så fall vise til for sin protest?
Aktuelle hjemler – klage/begrense drift
Det er flere lover med bestemmelser som omfatter støy, støv, lukt mv. Det naturlige utgangspunktet er naboloven. I § 2 fremgår det at ingen må gjøre noe som urimelig og/eller unødvendig skaper ulempe for naboen. Grensen for kva som er unødvendig og urimelig er i et landbruksdistrikt klart høyere enn innad i et boligfelt.
Vi finner dommer som i forhold til gjødsel og lukt, viser til at det er «…innenfor det man må være forberedt på i et landbruksdistrikt». Eller «…som på dette stedet og i disse omgivelsene må være rimelig å regne med». Men motsatt ved støy om natten «…men nattestider behøvde saksøkeren ikkje finne seg i støy frå kjøreaggregater». Dette er dommer frå 1971, 1970 og 1973, men vurderingene er de samme i dag.
For å illustrere forskjellen mellom blandingen landbruk/bolig og et rent boligfelt: Mannen som bodde midt i et boligfelt kjøpte seg en hane. Denne ble han av retten i 2018 pålagt å fjerne, da «…uforutsigbare hanegal» kunne ha negativ innvirkning på naboenes helse.
Også straffeloven har i § 181 bestemmelser om støy. Utilbørlig støy må her være markant ut over de ulemper som utgjør en del av dagliglivet. Det vil være større rom for «nyttig» støy enn eksempelvis feststøy. Naturlig nok. Det må foretas en helhetsvurdering om hvorvidt nyttig støy er «utilbørlig». Traktortrafikk nattestid før regnvær kan anses som «nyttig». Men det er ikke sikkert.
Politiloven
Politiloven § 7 omhandler «forstyrrelse av offentlig ro og orden….». Først og fremst fysisk ro og orden. Også støy rammes – men bare unødvendig støy. Snør det om natten brøyter man med maskiner som bråker. Det er greit nok. Men politiet kan i kraft av denne bestemmelsen påby «nyttig» aktiviteten stanset eller endret.
På Bondelagets spørsmål om nattarbeid, svarte justisdepartementet at det må foretas en konkret vurdering, der det legges vekt på hvor prekært det er å gjennomføre arbeidene. Bondens problemstilling: Høyet er tørt. Det skal regne i 14 dager fra i morgen – skal jeg kjøre det inn i natt? Og så gjør han det, bevisst på at kjøringen kan gi ham problemer i etterkant. Slik er det fordi han ikke i forkant kjenner utfallet av et senere «nyttig nok» skjønn.
Hva med forurensingsloven? Loven regulerer all forurensing, også støy og rystelser. Men etter § 8 faller landbruket utenfor, med mindre det er tale om «uvanlig» forurensing. Hva er så uvanlig? Høyesterett kom i 1992 til at brenning av flere tonn muggent brød var uvanlig, da forurensingen med enkle midler kunne vært unngått. Det er en oppfatning man lett kan dele, og en faktumbeskrivelse de færreste opplever.
Folkehelseloven
Denne loven gir myndighetene mulighet til å påtale og kreve retting av eksempelvis bruk av landbruksmaskiner. Etter § 8 kan departementet gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder støy. I forskriften § 9 skal det «….tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller helsemessig uforsvarlig nivå». Men også etter denne loven må alvorligheten overstige en viss tålegrense. Vi kan dessuten merke oss at det ikke er nok at forholdet kan ha innvirkning på en person – typisk kverulanten i boligfeltet. Helsefaren må foreligge for «folk flest» i området.
Status?
Oppsummert ser vi at de omtalte lovene stiller krav om ulempe og fare for skade som overstiger en viss tålegrense. Videre at det foretas en konkret helhetsvurdering, der utfallet vil avhenge av området vi befinner oss i, samt nødvendigheten av å foreta arbeidet som fører til lukt og/eller støy mv.
Tålegrensen er høyere i et landbruksområde enn i byen, og slik må det være. Med andre ord må den som av ulike grunner velger å bo landlig, finne seg i de ulemper som følger av alminnelig landbruksdrift. Men også bonden må «bruga ved», og ikke – gjerne for å provosere – bruke søndag formiddag til å brenne noen tonn muggent brød.
