De fleste landbrukseiendommer har en eller annen form for landbruksvei. Veien kan fremstå som sentralt beliggende i tilknytning til dyrket mark, eller som ren utmarksvei.
Valg av regelverk
Veier er som andre anlegg i utgangspunktet søknadspliktige i henhold til plan- og bygningsloven. Loven legger opp til en relativt omfattende og dermed kostbar søknadsprosess, de fleste ønsker å unngå. Det foreligger imidlertid enkelte unntak med alternative sektorspesifikke regelsett. Plan- og bygningsloven § 20-6 gir slike alternative regelsett anvendelse foran loven. Et slikt alternativt regelsett foreligger for landbruksveier, i form av landbruksveiforskriften.
Landbruksforskriften legger opp til en enklere søknadsprosess enn plan- og bygningsloven. Ved ulovlighetsoppfølgning inneholder forskriften de samme virkemidlene som følger av plan- og bygningsloven. Gjennomgående er likevel erfaringen at ulovlighetsoppfølgingen praktiseres mer lempelig etter forskriften enn etter plan – og bygningsloven. For grunneier med veiplaner er det av den grunn nyttig å kunne forholde seg til forskriften, og de regler den gir anvisning på.
Det var lenge uavklart hvorvidt dette alternative regelsettet går foran plan – og bygningsloven også der veibygger velger å ikke forholde seg til forskriften. Forvaltningspraksis har øyensynlig trukket i den retningen. Slik er det ikke lenger.
I henhold til en fersk høyesterettsdom er forutsetningen for at plan- og bygningsloven ikke gis anvendelse, betinget av at veien faktisk er søkt, behandlet og godkjent etter landbruksvei-forskriften. I den konkrete saken hadde grunneier unnlatt å byggesøke veien etter forskriften, hvoretter plan- og bygningsloven fikk anvendelse. Ifølge Norges Bondelag – en nyttig rettsavklaring.
Den som skal etablere vei eller foreta arbeid på en eksisterende landbruksvei, bør følgelig forholde seg til landbruksveiforskriftens søknadsregime.
Landbruksvei – hva?
For at landbruksveiforskriften skal komme til anvendelse må veien fremstå som en landbruksvei. Det innebærer at veiens hovedformål må være knyttet til land- og/eller skogbruksvirksomhet. Eller annen gårdstilknyttet næringsvirksomhet. I de fleste tilfeller vil landbruksformålet være uproblematisk. Men vi finner eiendommer der innslaget av landbruksvirksomhet fremstår som «tynt». Da kan grunneier oppleve problemer med å få veien søkt etter landbruksveiforskriften.
Søke – når?
Når plikter du å byggesøke det planlagte veiarbeidet? Enkelte arbeider er åpenbart søknadspliktige, mens andre kan være mer uklare.
Nye anlegg/endringer. Dersom du skal etablere en ny vei plikter du å søke. Det samme gjelder dersom du skal bygge om en eksisterende vei til en høyere veiklasse (vei normalen).
Også punktutbedring til høyere veiklasse skal søkes.
Etablering av enkle permanente drifteveier er søknadspliktige etter forskriftens § 1 – 3.
Dersom den nye veien fremstår som et «midlertidig», «enkelt» prosjekt, med «ubetydelige terrenginngrep», trenger du ikke å søke. Forskriften sier at et enkelt prosjekt som medfører ubetydelige terrenginngrep tilsvarer: veibygging med planering opp til 150 meter lengde, eller et areal på inntil 450 kvm. Der fylling eller skjæring ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terreng. Så detaljert er den regelen.
Men hva er en «midlertidig driftevei»? Varigheten av «midlertidig» er ikke definert. Som på andre områder i livet blir ofte den foreløpige løsningen permanent. Men det vet man først på et senere tidspunkt. Her bør du avklare søknadsplikten med landbrukskontoret.
Vedlikehold, opprustning mv.
Hva så med vedlikehold, punktutbedring, eller enkel opprusting av eksisterende vei som ikke medfører endring av veiklasse i henhold til normalen? Utgangspunktet er at vanlig vedlikehold og slik enkel opprustning ikke skal søkes.
Men hva er den «eksisterende veien»? Her praktiserer landbruksmyndighetene en streng fortolkning. Den eksisterende landbruksveien anses å ligge innenfor etablert skjæringstopp og fyllingsbunn. Dersom vedlikeholdet, punktutbedringen eller opprustingen medfører en breddeutvidelse – uansett omfang – er tiltaket søknadspliktig.
Eier av landbrukseiendom som i generasjoner har benyttet en såkalte «markavei» som i dag ønskes oppgruset/opprustet, må følgelig holde tungen bent i munnen. Skjæringstopp og fyllingsbunn kan være vanskelig å påvise, og breddeproblematikken er derfor aktuell. Også i en slik sak vil det tryggeste være å søke i forkant.
Oppsummert plikter du å inngi søknad etter landbruksveiforskriften, ved tilnærmet alle typer veiarbeid. Unntak gjøres for enkelt vedlikehold, begrenset punktutbedring og enkel opprustning som ikke utvider veien eller endrer dens veiklasse. Jeg tenker landbruksmyndighetene vil se i nåde til den grunneier som jevnlig utfører nødvendig grusing og skraping av landbruksveien, hvoretter veibredden år for år vil øke med noen centimeter.
Søknadsprosessen
Søknad relatert til landbruksvei sendes kommunen. Dersom planlagt landbruksvei er lenger enn 5 kilometer, må konsekvensutredning vurderes.
Kommunen skal i sin saksbehandling gjøre seg landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger. Man skal se på helhetsløsninger for landbruksvirksomhet, og andre formål veien tjener. Kommunen kan ikke gjøre vedtak som medfører at de landbruksressurser veien har betydning for, ikke kan drives regningssvarende. På en annen side kan kommunen avslå en veisøknad, dersom søknaden ikke tar tilstrekkelig hensyn til landbruksfaglige løsninger og det helhetlige veibehovet på eiendommen. Kommunen kan sette vilkår i godkjennelsen.
Ulovlighetsoppfølging. Dersom du forsettlig eller uaktsomt bryter forskriftens bestemmelser, kan du straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år, jf. skogbruksloven § 22. For å sikre at forskriften og/eller vedtaket blir fulgt, kan du pålegges tvangsmulkt etter skogbruksloven § 23 eller tvangsgebyr etter jordlovens § 6. Vi finner også hjemmel for krav om tilbakeføring.
