Den 1. januar 2021 trer ny arvelov i kraft. Vi vil i denne artikkelen peke på noen viktige endringer i ny arvelov du bør vite om.
Disse viktige endringene er:
- Adgangen til å begrense livsarvingers pliktdelsav innskrenkes.
- Arvelater kan i testament bestemme at en livsarving skal ha rett til å få utdelt arven som en bestemt eiendel, selv om eiendelens verdi overstiger arvingens del av arven, forutsatt at arvingen betaler overskytende til dødsboet.
- Avkortning av arv i arveoppgjøret forutsetter at det var satt som betingelse for ytelsen på tidspunktet ytelsen ble gitt.
- Adgang til å gi bort fast eiendom fra uskiftet bo dersom verdien av eiendommen ikke står i misforhold til boet.
Pliktdelsarv
Etter dagens arvelov er to tredeler av arvelaters formue pliktdelsarv til arvelaters livsarvinger. Det betyr at arvelater i testament ikke kan disponere i strid med pliktdelsarven til livsarvingene. Pliktdelsarven kan etter dagens arvelov begrenses til kr 1 000 000,- pr livsarving. Dette får aktualitet hvor arvelater har formue av noe størrelse.
Pliktdelsarven som etter dagens arvelov utgjør to tredeler av arvelaters formue, videreføres i ny arvelov. Det blir derimot endringer knyttet til hvilke begrensninger arvelater kan gjøre i livsarvingenes pliktdelsarv. Etter den nye arveloven kan arvelater begrense pliktdelsarven for livsarvinger til 15 ganger grunnbeløpet (pr 01.05.2020 utgjør 1 G kr 100 853,-), som pr dags dato utgjør ca kr 1 500 000,-. Det betyr at arvelaters mulighet for å begrense pliktdelsarven for livsarvinger innskrenkes i forhold til dagens arvelov.
Utdeling av arv i bestemte eiendeler
Arvelater kan etter dagens arvelov ikke ensidig i testament bestemme at en livsarving skal få utdelt arven i bestemte eiendeler, dersom verdien av eiendelen overstiger arvingens del av arven.
I ny arvelov vil det være mulig for arvelater å bestemme i testament at en livsarving skal få utdelt arven i bestemte eiendeler, mot å betale det overskytende beløpet til dødsboet.
For eksempel kan arvelater i testament bestemme at et av tre barn skal få overta hytta, selv om hyttas verdi overstiger livsarvingens arv. Det overskytende beløp innbetales til dødsboet, og blir gjenstand for fordeling i skifteoppgjøret.
Avkorting av arv
Etter dagens arvelov skal det gjøres avkortning i arv dersom en livsarving har fått en gave uten at de andre livsarvingene har fått tilsvarende verdier, og arvelateren har fastsatt det eller det blir godtgjort at avkortning i arv vil være i samsvar med arvelaters forutsetninger. Arvelater vil derfor etter dagens arvelov kunne fastsette at det skal foretas avkortning i arv lenge etter at en ytelse er gitt.
Etter den nye arveloven kan avkortning i arv kun foretas dersom det settes som betingelse da ytelsen blir gitt til livsarvingen. Arvelaters senere bestemmelser om avkortning i arv av allerede utdelte ytelser er ikke tillat etter den nye arveloven.
En manglende mulighet for arvelater til å bestemme avkortning i arv av allerede utdelte ytelser, kan medføre en utilsiktet skjevhet i arv blant livsarvinger, som kan medføre konflikter innad i familien.
Dersom du ønsker at ytelser gitt til en livsarving før den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021 skal medføre avkortning i arv, må avkortning i arv bestemmes senest 31. desember 2020, ellers blir muligheten for avkortning i arv avskåret. Dette bør gjøres ved skriftlig orientering til mottaker av ytelsen samt de øvrige livsarvingene.
Gaver fra uskiftet bo
Det er et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom fra et uskiftebo etter dagens arvelov.
Etter ny arvelov er skranken mot å gi bort fast eiendom fra uskiftebo fjernet, og er erstattet med en bestemmelse om at gjenlevende ektefelle ikke uten samtykke fra arvingene kan gi gaver som «står i misforhold til formuen i uskifteboet».
Det betyr at i uskifteboer med større formue kan fast eiendom gis bort forutsatt at eiendommens verdi ikke står i misforhold til uskifteboet for øvrig.
Hvor grensen for hvilke gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet går, beror på en konkret vurdering og drøftes ikke nærmere her.
De begrensninger som i dag gjelder for gjenlevendes rett til å disponere testamentarisk over eiendeler som førstavdøde særskilt har bragt inn i boet opprettholdes ikke i ny arvelov.
Overgangsregler
Den nye arveloven gjelder fra 1. januar 2021. Når det gjelder testamenter som er opprettet før 1. januar 2021, er utgangspunktet at loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, gjelder for testamentet.
Den nye arveloven har imidlertid overgangsregler, som blant annet medfører at testamenter opprettet før 1. januar 2021, i noen tilfeller vil være omfattet av den nye arvelovens regler om pliktdelsarv for livsarvinger.
Dersom dødsfallet skjer senere enn ett år etter at den nye arveloven trådte i kraft, gjelder den nye arvelovens regler om pliktdelsarv – også for testamenter opprettet under tidligere arvelovgivning. Skjer dødsfallet tidligere enn ett år etter at den nye arveloven har trådt i kraft, gjelder loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet.
Dersom en arvelater for eksempel dør 1. februar 2022, og det foreligger et testament opprettet i 2018 som bestemmer at arven til en livsarving skal begrenses til kr 1 000 000,-, vil ikke hele testamentet anses ugyldig. Testamentet vil da etter all sannsynlighet forstås slik at livsarvingens arverett skal begrenses til det minste beløpet som er tillat etter gjeldende arvelovgivning, som etter den nye arveloven medføre at pliktdelsarven blir oppjustert til 15G.
