Forretningshemmeligheter er opplysninger som en bedrift ønsker å hindre uvedkommende å få tilgang til, for eksempel informasjon om tekniske, økonomiske og strategiske forhold. Forretningshemmeligheter har med bedriftens konkurranseevne å gjøre og kan representere store verdier.
Ny lov om forretningshemmeligheter ble sanksjonert i statsråd 27. mars. Med denne loven gjennomfører Norge EUs forretningshemmelighetsdirektiv. Vernet reguleres per i dag først og fremst i markedsføringsloven og straffeloven.
Med den nye loven ønsker lovgiver å samle regelverket ett sted, samtidig som man klargjør vernets innhold og rekkevidde. Loven definerer hva som utgjør en forretningshemmelighet og det er utførlig beskrevet hvilken type handlinger som vil være inngrep i strid med loven. Gjeldende rett videreføres langt på vei, men man ser også at vernet styrkes på enkelte punkter. Blant annet inneholder loven detaljerte håndhevingsregler som i forhold til dagens situasjon gir flere virkemidler overfor en tredjepart som gjør inngrep i en bedrifts forretningshemmeligheter.
Det er viktig å merke seg at vern etter den nye loven forutsetter at bedriften har truffet «rimelige tiltak» for å hemmeligholde opplysningene. Hva som anses rimelig vil bygge på en konkret risikovurdering blant annet ut ifra virksomhetens art og omfang. Typiske tiltak vil rette seg mot ansatte og oppdragstakere, for eksempel ved at det avtalefestes taushetsplikt og konfidensialitet eller innføres fysiske eller tekniske tilgangsbegrensninger.
Loven trer i kraft 1. januar 2021 (oppdatert desember 2020). Lovteksten finner du her.
