Nye skatteregler for aksjeselskaper og aksjonærer

Ny skattesats

Selskapsskattesatsen er redusert fra 23 prosent til 22 prosent fra 1. januar 2019.

Utdelinger til personlig aksjonær

I skatteforliket, inngått mellom regjeringspartiene og opposisjonen i 2016, var det lagt inn som en forutsetning at den samlede marginalskattesatsen på utbytte skulle opprettholdes om lag på 2015-nivå når selskapsskatt og personlig utbytteskatt ble sett i sammenheng (ca. 46,6 prosent). Det innebærer at når selskapsskatten reduseres fra 23 til 22 prosent, vil skattesatsen på aksjeinntekter gå opp. Dette skjer rent teknisk ved at aksjeinntekten (utbytte/gevinst/tap) utover skjermingsfradraget oppjusteres med et faktortall. Oppjusteringsfaktoren for utdelinger til personlig aksjonær er fra 1. januar 2019 økt til 1,44. Det innebærer en effektiv skattesats på 31,68 prosent. Den totale skattebelastningen selskap og aksjonær sett under ett, blir derfor tilnærmet uendret (46,7 prosent).

Eksempel som viser samlet skatt som følge av endringene i skattesats og oppjusteringsfaktor:

Aksjeselskapet har en alminnelig skattepliktig inntekt på      kr 100 000

Betalbar skatt (22%)                                                                     kr    22 000

Resultat etter skatt (disponibelt for utbytte)                             kr    78 000

Aksjonæren mottar 78 000 kroner i utbytte (forutsetter ingen skjerming)

Alminnelig inntektsskatt på utbytte (78 000 kr*1,44 = 112 320*22%=)          kr 24 710

Aksjonærens inntekt etter skatt (78 000–24 710=)                                            kr  53 290

Samlet skatt på skattepliktig inntekt fra aksjeselskapet (22 000­+24 710=)     kr 46 710

Dette tilsvarer en marginal skattesats på (46 710/100 000=) 46,7%. Tilsvarende marginal skattesats i 2018 var 46,6%.

Skjermingsrente

Utbytte og gevinster ut over et skjermingsfradrag beskattes. Tap ved realisasjon av aksjer er på tilsvarende måte fradragsberettiget. Skjermingsfradraget settes til et skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget vil i hovedsak være lik inngangsverdien på aksjene, tillagt eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år.

Skjermingsrenten blir fastsatt av Skattedirektoratet i januar året etter inntektsåret, det vil si at skjermingsrenten for 2018 først blir fastsatt i januar 2019. Skjermingsrenten fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler. Skjermingsrenten for inntektsåret 2018 er beregnet til 0,8 prosent. Skjermingsrenten for 2019 fastsettes i januar 2020.

Utdelinger til selskapsaksjonær

Det er ingen vesentlige endringer i reglene for aksjonærer som er juridiske personer (selskapsaksjonærer). Selskapsaksjonærer er i stor grad fritatt for skatt på aksjeutbytte og gevinst ved realisasjon av aksjer på grunn av fritaksmetoden. På tilsvarende måte er tap ved realisasjon av aksjer i utgangspunktet heller ikke fradragsberettiget. Fritaksmetoden gjelder for norske selskaper (selskaper skattemessig hjemmehørende i Norge) og i utgangspunktet for selskaper som tilsvarer aksjeselskaper og som er hjemmehørende i annet EØS-land.  Dersom visse vilkår er oppfylt kan også selskaper utenfor EØS være omfattet av fritaksmetoden.

Aksjeutbytte utdelt til selskapsaksjonærer som faller inn under fritaksmetoden skal som hovedregel skattlegges med 3 prosent. Det innebærer en effektiv skattesats på 0,66 prosent. Selskaper som er del av et skattekonsern (morselskap må eie mer enn 90 prosent av aksjene i et eller flere datterselskap), skal ikke betale skatt på aksjeutbytte.

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Skattytere som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet og mottar utbytte fra selskaper hjemmehørende i Norge, er skattepliktig til Norge for utbytte etter reglene om begrenset skatteplikt (kildeskatt). Den utenlandske aksjonæren kan være en fysisk person eller et selskap. Det er det norske utbytteutdelende selskapet som er ansvarlig for å trekke kildeskatt, i utgangspunktet med 25 prosent. Det finnes unntak fra kildeskatt, helt eller delvis. Selskap som er omfattet av fritaksmetoden kan være fritatt fra kildeskatt. Skatteavtalene kan videre ha bestemmelser som medfører redusert kildeskattesats.

Fra 1. januar 2019 gjelder nye regler for når det kan trekkes lavere kildeskatt enn den ordinære satsen på 25 prosent på utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer, og hvilken dokumentasjon som må fremlegges for å få en lavere kildeskattesats. Skatteavtalene inneholder ofte bestemmelser om redusert kildeskattesats.

Rentebegrensningsreglene 

Rentebegrensningsreglene er fra 1. januar 2019 utvidet ved at også fradrag for eksterne renter kan avskjæres for selskap i konsern. Samtidig er det innført en unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Selskap, eller alternativt norsk del av konsern, med en egenkapitalandel som er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt er også unntatt. Terskelbeløpet er hevet fra 10 millioner kroner til 25 millioner kroner. Konsern med rentekostnader i Norge under 25 millioner kroner omfattes derfor ikke av endringen.

Aksjonærregisteroppgave

Fristen for å levere aksjonærregisteroppgave (skjema RF-1086) for 2018, er 31. januar 2019.

I år som i fjor vil selskaper som ikke leverer oppgaven innen fristen ilegges daglig løpende tvangsmulkt frem til oppgaven blir levert. Mulkten utgjør 1 rettsgebyr per dag og kan ikke overstige 50 rettsgebyr. Gjeldende sats for rettsgebyr (per 1. november 2018) er 1 130 kroner per dag, og etter gjeldende satser vil tvangsmulkten maksimalt utgjøre 56 500 kroner.

I aksjonærregisteroppgaven for 2018 er det kommet inn en ny post 7 kalt «Total formuesverdi for selskapet». Ifølge veiledningen skal posten kun fylles ut dersom selskapet i 2018 har forhøyet eller satt ned aksjekapitalen ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene. I posten skal selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar 2019 føres inn.

Bakgrunnen for posten er at i tilfeller det har vært kapitalendringer i aksjeselskapet, skal formuesverdien av aksjene settes til verdien 1. januar i skattefastsettingsåret, sammenlignet med den ordinære regelen om at formuesfastsettelsen skjer på bakgrunn av formuesverdien 1. januar i året før skattefastsettingsåret. Siden formuesverdien i kapitalendringstilfellene ikke er kjent på tidspunktet for produksjonen av skattemeldingen for personlige skattytere, blir ikke posten forhåndsutfylt. For at skattyter skal få forhåndsutfylt riktig beløp i sine skattemeldinger i kapitalendringstilfellene, må selskapene sende inn formuesverdien av aksjene innen fristen for innsending av aksjonærregisteroppgaven.

Revisorforeningen har tatt opp med Skatteetaten at det vil være vanskelig for mange selskaper å fremskaffe formuesverdiene innen leveringsfristen 31. januar 2019. Revisorforeningen har fått bekreftet av Skatteetaten at posten ikke er obligatorisk. Den må altså ikke fylles ut dersom selskapet ikke har denne tilgjengelig på det tidspunkt oppgaven skal leveres.

De opplysninger som fremkommer i aksjonærregisteroppgaven er grunnlag for innholdet i skjemaet Aksjeoppgave (RF-1088), som sendes ut fra skatteetaten til aksjonærer i forbindelse med leveringen av skattemeldingen det enkelte år. Av aksjeoppgaven fremkommer opplysninger om den enkelte aksje sin inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag, ubenyttet skjermingsfradrag, skattepliktig utbytte/gevinst/tap og formuesverdi. Er oppgaven ikke riktig, må aksjonæren selv melde fra om endringer til skatteetaten. Endringer kan skje gjennom levering av skjemaet RF-1088 i Altinn.

Forenklinger i aksjeloven

Fra 1. januar 2019 er følgende endringer i aksjeloven innført:

• Det er ikke lenger plikt til å angi forretningskommune i vedtektene.
• Styret skal stå for den daglige ledelse av selskapet, dersom selskapet ikke har ansatt egen daglig leder.
• Ved avvikling av selskapet, skal sittende styre forestå avviklingen. Avviklingsstyret som eget selskapsorgan fjernes. For aksjeselskaper som har valgt bort revisjon er kravet om revidert avviklingsregnskap opphevet.

Fra 1. mars 2019 vil aksjeselskaper som har valgt bort revisjon også få unntak fra kravene til revisjon av avviklingsbalansen, oversikten over selskapets eiendeler med videre og sluttoppgjøret.