Skjer det forsknings- og utviklingsarbeid i din bedrift? Det er nærliggende å tenke at resultatene fra det de ansatte jobber med i arbeidstiden automatisk tilfaller arbeidsgiver. Utgangspunktet er imidlertid det motsatte: Arbeidstakere har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere.
Skjer det forsknings- og utviklingsarbeid i din bedrift? Det er nærliggende å tenke at resultatene fra det de ansatte jobber med i arbeidstiden automatisk tilfaller arbeidsgiver. Utgangspunktet er imidlertid det motsatte: Arbeidstakere har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere.
En bedrift kan gå glipp av store verdier fordi man ikke har sikret seg rettighetene til resultatet av det de ansatte jobber med. Dette gjøres best i form av en avtale mellom arbeidsgiver og ansatt. Det kan være fornuftig å adressere temaet allerede ved oppstart av ansettelsesforholdet. En arbeidsavtale som regulerer retten til den ansattes oppfinnelser på en god måte skaper klarhet og forutsigbarhet for begge parter.
Uten en slik avtale reguleres partenes rettigheter i Lov om arbeidstakeroppfinnelser. Både arbeidsgiver og arbeidstaker bør derfor kjenne til hovedtrekkene i denne loven, som på visse vilkår gir arbeidsgiver rett til å overta rettighetene til en oppfinnelse.
Loven gjelder for patenterbare oppfinnelser, men det behøver ikke være søkt patent for at oppfinnelsen skal omfattes av loven. Det kan være vanskelig å vite når noe er patenterbart, men kort sagt dreier det seg om oppfinnelser som løser et teknisk problem på en ny måte.
Arbeidstakeroppfinnelsesloven inneholder en rekke handlingsregler. En arbeidstaker som har gjort en oppfinnelse som faller innenfor loven skal skriftlig varsle arbeidsgiver. Deretter må arbeidsgiver melde tilbake innen fire måneder dersom man ønsker å overta retten til oppfinnelsen. Loven gir altså arbeidsgiver en tidsbegrenset mulighet for ensidig å erverve retten til oppfinnelsen.
Vær klar over at den ansatte har krav på «rimelig godtgjøring» dersom bedriften overtar retten til en oppfinnelse. Dette er en ufravikelig bestemmelse som gjelder også der rettighetene er ervervet på «annet grunnlag» enn etter arbeidstakeroppfinnelsesloven.
Høyesterett kom i fjor høst med en prinsipiell avgjørelse som avklarer når arbeidsgivers plikt til å betale vederlag inntrer. Spørsmålet var om Universitetet i Oslo hadde overtatt en stipendiats rett til en oppfinnelse på «annet grunnlag» (HR-2020-02017A). I saken hadde hennes veileder ved universitetet bistått et firma med å søke patent basert på en oppfinnelse stipendiaten hadde bidratt til, og hun krevde at universitetet skulle betale vederlag for dette. UiO hevdet at man ikke hadde ervervet oppfinnelsen, og at det derfor ikke forelå noen plikt til å betale vederlag.
Høyesterett slo fast at det er en forutsetning for vederlag at arbeidstakeren har gitt avkall på sin rett til oppfinnelsen, det vil si akseptert eller godkjent at rettighetene overdras. Dette innebærer at der det foreligger en avtale om overdragelse har den ansatte krav på kompensasjon.
Det fremgår videre av dommen at det kan tenkes tilfeller der arbeidstaker har krav på godtgjørelse selv om det ikke er inngått noen uttrykkelig avtale. Dette kan være situasjonen der den ansatte stilltiende har gitt avkall på sine rettigheter eller har utvist passivitet. I tvilstilfeller må det foretas en konkret bevisvurdering. I saken som var oppe til behandling kom Høyesterett til at stipendiaten ikke hadde overdratt sine rettigheter til arbeidsgiver, og hun hadde dermed ikke krav på godtgjørelse.
Hvor stort et eventuelt vederlag skal være må også vurderes konkret. Noen ganger vil den vanlige lønnen anses for å være tilstrekkelig kompensasjon, særlig der det å utvikle nye idéer og oppfinnelser er en del av stillingsbeskrivelsen. Innebærer oppfinnelsen verdier som klart overstiger det som med rimelighet kan forventes at den ansatte yter overfor sin arbeidsgiver kan vedkommende ha krav på vederlag ut over lønn.
Med klare retningslinjer og prosedyrer for hvordan oppfinnelser håndteres unngår man uønskede og kostbare tvister mellom bedrift og ansatt – og enda viktigere; man legger grunnlaget for at de verdier som skapes av de ansatte kommer bedriften til gode.
Vi i Ryger bistår gjerne med kvalitetssikring av arbeidsavtaler, rutiner og instrukser og selvfølgelig med andre avklaringer og rådgivning innen arbeidsrett og IPR.
