Utgangspunktet for vurderingene er plan- og bygningsloven (pbl.) § 32-8, hvor det fremgår at det ved overtredelser av plan- og bygningslovgivningen, kan den ansvarlige bli ilagt overtredelsesgebyr.
Gebyret ilegges normalt av plan- og bygningsmyndighetene selv, og det er dermed opp til den enkelte kommune å vurdere om gebyret faktisk skal brukes. Fra departementshold er det uttalt at overtredelsesgebyr bør brukes av alle kommuner, og da særlig ved irreversible tiltak.
Hvilke handlinger det kan ilegges overtredelsesgebyr for, følger av pbl. § 32-8 første ledd bokstav a til l. Det kan ikke ilegges overtredelsesgebyr for handlinger som ikke er listet opp i bestemmelsen. Handlingene det kan ilegges overtredelsesgebyr for, kan grovt oppsummeres slik:
- Prosjektering eller utføring av tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven eller vilkår i tillatelse
- Utføring og bruk av tiltak uten nødvendig tillatelse
- Unnlatelse av å gjennomføre uavhengig kontroll
- Bruk av byggverk og areal i strid med materielle bestemmelser
- Prosjektering, utføring og kontroll av tiltak uten godkjennelse
- Uriktige eller villedende opplysninger
- Manglende oppfyllelse av pålegg
Det er verdt å merke seg at overtredelsesgebyr ikke kan ilegges for handlinger som ble utført før bestemmelsens ikrafttreden, 1. juli 2010.
Hvem kan ilegges overtredelsesgebyr?
Overtredelsesgebyr kan ilegges den som er ansvarlig for overtredelsen. Dette vil typisk være tiltakshaver eller innleid foretak. Det kan også tenkes at flere er ansvarlige for samme overtredelse og plan- og bygningsmyndighetene kan da ilegge overtredelsesgebyr til samtlige.
Skyldkravet for å ilegge overtredelsesgebyr er forsett eller uaktsomhet
Departementet har antydet en streng aktsomhetsnorm og det vil således være tilstrekkelig for å ilegge overtredelsesgebyr at den ansvarlige burde ha visst at handlingen var ulovlig. Den fastslåtte skyldgraden vil imidlertid ha betydning ved utmålingen av gebyret.
Det stilles strengere krav til sannsynlighetsovervekt
Overtredelsesgebyr har karakter av straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Det stilles derfor strengere krav til sannsynlighetsovervekt enn for andre vedtak i byggesaken. Høyesterett har i Rt. 2012 side 1942 slått fast at det stilles krav til klar sannsynlighetsovervekt. I dette ligger at det må fremstå som klart at det foreligger en overtredelse og klart at den ansvarlige forstod eller burde ha forstått at handlingen medførte en overtredelse.
Saksbehandlingen
Krav om forhåndsvarsel
Det følger av pbl. § 32-2 tredje ledd at den ansvarlige skal varsles skriftlig om at overtredelsesgebyr vurderes ilagt. Det skal gis en frist til å komme med uttalelse som ikke er kortere enn tre uker.
Vern mot selvinkriminering
Siden overtredelsesgebyr som sanksjonsform omfattes av EMK, gjelder også vernet mot selvinkriminering som er innfortolket i EMK artikkel 6 nr. 1 ved behandlingen av saker om overtredelsesgebyr. Dette har som konsekvens at dersom kommunen har varslet overtredelsesgebyr samtidig som det gis pålegg om å utlevere opplysninger i en tilsynssak, så kan den ansvarlige ha rett til å nekte å utlevere disse opplysningene, alternativt vil opplysningene ikke kunne brukes i saken om overtredelsesgebyr. De fleste kommuner vil derfor vente med å varsle overtredelsesgebyr til tilsynssaken er avsluttet.
Utmåling av overtredelsesgebyr
Reglene for utmåling av overtredelsesgebyr fremgår av byggesaksforskriften (SAK 10) §§ 16-1 og 16-2. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil beløpsgrenser fastsatt i § 16-1 bokstav a til h. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av de angitte beløpsgrenser. De øvre rammene for gebyrets størrelse springer fra kr 10 000 til kr 200 000. Ved særlig alvorlige overtredelser kan det ilegges høyere gebyr, men det er i § 16-1 siste ledd fastsatt en øvre grense for gebyrets størrelse på kr 400 000.
Ved utmålingen av overtredelsesgebyret kan det blant annet legges vekt på overtredelsens alvorlighet, skyldgraden, hvordan den ansvarlige har innrettet seg etter eventuelle pålegg fra plan- og bygningsmyndighetene samt om overtredelsen er gjort i vinningshensikt. I tillegg kan det legges vekt på om gebyret er rimelig, sett hen til overtrederens økonomiske situasjon.
Klagerett
Ileggelse av overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak som kan påklages. Klagefristen er tre uker. Det er opp til kommunen å avgjøre om overtredelsesgebyr skal ilegges, dersom vilkårene er oppfylt. Denne vurderingen er underlagt kommunens frie skjønn og kan ikke overprøves av klageinstansen. Hjemmelsgrunnlaget for overtredelsgebyr og størrelsen på gebyret er derimot lovbundet, og kan overprøves fullt ut.
