I et entrepriseprosjekt er det viktig å varsle om sine krav i tide. Like viktig er det å vurdere om de krav som mottas kan være for varslet for sent. Dersom et varsel fremmes for sent, kan kravet være tapt.
I standardkontraktene er det en rekke varslingsregler. Varslingsreglene omfatter blant annet entreprenørens krav om endringsordre, vederlagsjustering og/eller fristforlengelse. Det er også varslingsregler for byggherren, herunder byggherrens reklamasjoner av mangler og byggherres varslingsplikt dersom prosjekteringsarbeidet ikke utføres kontraktsmessig.
Det er viktig å velge den kontrakten som utgjør det beste verktøyet for håndtering av prosjektet og kontraktsforholdet. I noen tilfeller kan det være best å velge en kontrakt hvor varslingsmekanismene er omfattende og detaljerte. Andre ganger kan det være fornuftig å velge en kontrakt med noe mer forenklede varslingsmekanismer.
For å være best mulig i stand til å benytte mekanismene i kontrakten er det viktig å ha god kjennskap til hva som skal prosjekteres og/eller utføres. Med god kjennskap til kontraktsgrunnlaget vil man ha et bedre grunnlag for å varsle en endring i tide, eller for å avvise et forhold som man mener er uberettiget. Uten tidlig og grundig kjennskap til kontraktsgrunnlaget risikerer man å tape kravet eller innsigelsen til kravet.
De fleste standardkontraktene har en generell klausul om varsling, se eksempelvis NS 8401 pkt. 5.8, NS 8405 pkt. 8 og NS 8407 pkt. 5. Her fremgår det at varsler som hovedregel skal fremsettes skriftlig. I NS 8405 og NS 8407 er det også inntatt krav om at en part som vil påberope seg at den andre parten har varslet for sent, må gjøre dette «uten ugrunnet opphold» etter å ha mottatt varselet. I henhold til nyere Høyesterettspraksis kan det trolig legges til grunn at en innsigelse om at det er reklamert for sent kan gå tapt ved passivitet uten en slik uttrykkelig regel.
Høyesteretts dom av 20. november 2020 (HR-2020-2254-A) gjaldt et oppdrag om utarbeidelse av et konkurransegrunnlag. Kontrakten var basert på NS 8401- Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag. Oppdragsgiveren, Statens vegvesen, oppdaget underveis i prosjektet at det forelå feil i den prosjekterendes oppgitte mengder, og fremmet krav om erstatning for prosjekteringsfeil. Ifølge Høyesterettsdommen reklamerte oppdragsgiveren fire uker etter at feilen var kjent for dem. Ifølge entreprisestandarden NS 8401 skal prosjekteringsfeil påberopes «innen ugrunnet opphold». Høyesterett kom til at oppdragsgiveren hadde fremsatt reklamasjonen for sent da det var påløpt fire uker etter at feilen var blitt kjent for dem. Høyesterett uttalte at to uker var antatt å være en tilstrekkelig frist for saksbehandling av reklamasjonen.
Det er flere av entreprisekontraktene som inneholder krav om å varsle «uten ugrunnet opphold». Både i NS 8405 og NS 8407 er det krav om å varsle «uten ugrunnet opphold» for å kreve vederlagsjustering og fristforlengelse. Selv om det skal gis noe tid til å områ seg er dette en kort tidsfrist, noe som også fremgår av den ovennevnte Høyesterettsdommen.
Dersom en kontraktspart har varslet om et krav for sent, er det likevel ingen grunn til å lene seg tilbake i tro om at kravet automatisk er tapt.
I dommen hvor Høyesterett kom til at det var reklamert for sent, konkluderte Høyesterett likevel med at reklamasjonskravet ikke var tapt. Dette var på grunnlag av at den prosjekterende ikke før det var gått rundt tre år påberopte seg at det var reklamert for sent. Høyesterett viste til at selv om ikke standarden hadde en egen bestemmelse med frist for å fremme innsigelse til reklamasjonskravet måtte kontrakten suppleres av de ulovsfestede passivitetsreglene. Her la Høyesterett vekt på at den prosjekterende ved passivitet hadde gitt byggherren grunn til å innrette seg etter at det ikke ville bli fremmet innsigelser til reklamasjonen. Høyesterett kom derfor frem til at den prosjektere hadde tapt retten til å påberope at det var reklamert for sent.
Når en byggherre eller en entreprenør i en entreprisekontrakt mottar et varsel om et krav bør en vurdering av om det er varslet i tide være noe av det første som gjøres. Dersom man kommer til at varselet er fremmet for sent bør dette påberopes så snart som mulig for å unngå at innsigelsen tapes.
