Rett som det er får vi spørsmål som har med reklamasjonsregler å gjøre. En situasjon vi bistod i for et års tid siden handlet om en klage fra en huseier på et arbeid entreprenøren hadde utført på huset for 13 år siden.
Kan virkelig kjøper komme trekkende med klager etter så lang tid? Svaret er i utgangspunktet klart nei. Men det finnes noen unntak, og det skal vi se litt nærmere på her.
Hva er en reklamasjonsregel?
Reklamasjonsregler og reklamasjonsfrister handler om hvilken tid en kjøper har på seg for å fremme krav mot selger knyttet til mangler ved kjøpsgjenstanden. Om man er for sent ute med sin reklamasjon, vil man som hovedregel miste sitt mulige krav. Reklamasjonsregler og deres virkning er begrunnet med at det etter en tid vil være vanskelig å bevise at mangelen forelå ved leveringen, samt at man etter en viss tid skal kunne legge salget bak seg. Det handler også om lojalitet mellom kontraktsparter, hvor en kjøper er pålagt en plikt til å fremme sitt krav innen en gitt tid, slik at motparten får kjennskap til det mulige ansvaret så raskt som mulig.
Alle de sentrale «kontraktslovene» – kjøpsloven, håndverkertjenesteloven, bustadoppføringslova, avhendingslova, husleieloven og forbrukerkjøpsloven – har regler om hvilke frister som må overholdes for at man som kjøper/kunde skal ha et mangelskrav i behold. Og i tillegg til å huske på at det finnes slike regler, må man også huske på begrepene absolutt reklamasjonsfrist og relativ reklamasjonsfrist.
Absolutt reklamasjonsfrist
Dette er den tidsramme som setter en endelig stopper for muligheten for å fremme reklamasjon. Kommer reklamasjonen utenfor denne tidsrammen er den per definisjon for sent fremsatt og kan derfor avvises. Da har kjøperen/kunden mistet sitt krav, helt uavhengig av hvor rettmessig kravet ellers ville vært.
I kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven og i håndverkertjenesteloven gjelder en hovedregel om at man må reklamere innen to år etter levering av kjøpsobjektet eller avslutning av tjenesten. Men dersom tingen eller tjenesten er ment å vare vesentlig lenger enn to år, gjelder fem års reklamasjonsfrist etter forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven. Men ikke i kjøpsloven; der forutsettes det at partene er profesjonelle begge to, og to års reklamasjonsfrist er det som gjelder. Om lengre frister skal være gjeldende i slike forhold må det være eksplisitt avtalt. I avhendingsloven og i bustadoppføringslova gjelder det reklamasjonsfrist på fem år fra overtagelsen fant sted.
Vær også oppmerksom på at utenfor disse lovene, og da er vi typisk i profesjonelle entrepriseforhold, gjelder full avtalefrihet. Så selv om f.eks NS 8405 og NS 8407 har fem års reklamasjonsfrist, er det ikke automatikk i dette om ikke slike frister er avtalt. Og standardkontraktene kan også fravikes med kortere reklamasjonsfrister. Det er heller ikke uvanlig at (eiendoms-)transaksjoner mellom profesjonelle parter har kun et års absolutt reklamasjonsfrist.
Relativ reklamasjonsfrist
Dette er den frist som gjelder for hver enkelt reklamasjon/reklamasjonspunkt, den løper «innenfor» den absolutte reklamasjonsfristen, og den er kort. En kan altså ikke samle opp reklamasjonspunkter løpende for så å fremme alt i en stor klage før den absolutte fristen løper ut. Fra det tidspunkt en mangel blir oppdaget (eller faktisk fra den burde blitt oppdaget) må kunden reklamere innen rimelig tid. Hvor lang tid dette er vil variere noe etter forholdene, og derfor heter det relativ reklamasjonsfrist. Dette henger sammen med mangelens kompleksitet og omfang, om den er lett å konstatere eller ikke, om man må ha sakkyndig hjelp og så videre. Man skal ha tid til å områ seg, men ikke så mye mer. I forbrukerkjøpsloven heter det at denne fristen aldri kan være kortere enn 2 måneder. I en dom i Høyesterett fra 2010 ble det vurdert at rimelig tid etter kjøp av brukt bolig var ca tre måneder. Og dette har blitt en norm også i bustadoppføringssituasjoner og i håndverkertjenester. Dette betyr at dersom man mottar en reklamasjon over et forhold som klart må ha blitt oppdaget av kunden tidligere enn tre måneder før reklamasjonen kommer, så bør man vurdere å påberope seg for sen reklamasjon. En reklamasjon over manglende fall i dusjsonen som fremmes 8 måneder etter overtagelse og man åpenbart har hatt vann utover gulvet siden dag 1, vil med stor sannsynlighet være for sent fremmet. Og ikke sjelden forteller man allerede i reklamasjonen at «dette har vært et problem helt siden vi overtok for to år siden». Da er reklamasjonen trolig for sent fremmet.
Men glem ikke at en avvisning av en helt berettiget reklamasjon med henvisning til reklamasjonsfrister kan oppfattes svært avvisende. Så konkrete vurderinger av situasjonen er å anbefale.
Heller ikke her en regel uten unntak
Da er den absolutte fristen på to/fem år, samt den relative fristen som i hovedregel er tre måneder, konstatert. Hva var så unntaket? Eller unntakene? Her må vi se på begrepene grov uaktsomhet og garanti.
Hvis man som selger eller håndverker har opptrådt på en grovt uaktsom måte – man har for eksempel unnlatt å opplyse om en kjent svakhet ved varen, man har sett at det var en rift i membranen men tenkte at det nok ville gå greit, eller man har utført en konstruksjon i strid med en preakseptert løsning uten å prosjektere den særskilt – ja da er det heller ingen grunn til at man skal nyte godt av det vern reklamasjonsreglene gir. Da fortjener man at kunden kan fremme reklamasjon, selv om kunden ellers ville vært for sent ute. Dette gjenspeiles i regelverket, ved at man fratas muligheten til å påberope for sen reklamasjon dersom man har opptrådt grovt uaktsomt, uredelig eller i strid med god tro.
Det andre unntaket opptrer der man har påtatt seg ansvar for det man har solgt eller bygget i en lengre tid enn loven pålegger en; man har garantert for tingens tilstand i lengre tid. For eksempel når bilprodusenten gir (drifts-)garanti i 8 år, når entreprenøren garanterer for badets tetthet i ti år, produsenten garanterer for taksteinens tetthet i tredve år og slikt. Om det er gjort, har man satt reklamasjonsreglene ut av spill. Det som er viktig når man velger å stille slike garantier er å være bevisst på hva man garanterer for. Aksepterer man «bare» at kunden kan fremme krav utenfor normal reklamasjonstid, eller har man påtatt seg et udiskutabelt ansvar for leveransen? Hvis det ikke er sagt noe om dette, kan det fort bli vurdert slik at enhver svikt i produktet innenfor garantitiden må dekkes uten diskusjon. Og ofte er det poenget; man velger å være så trygg på sin leveranse at man vil ta slikt ansvar helt uten nærmere vurdering.
Foreldelse
Hva handler så foreldelsesregler om oppe i dette? Vi så innledningsvis at en reklamasjonsfrist er den tid en kunde har på seg for å fremsette et mangelskrav. Foreldelsesreglene handler om når et allerede fremsatt krav bortfaller helt – når dette kravet «dør». Her ligger det en potensiell felle for den som er kunde, fordi de færreste er klar over at man må passe på foreldelsesreglene selv om man har fremsatt reklamasjon i rett tid.
Etter foreldelseslovens regler foreldes et krav tre år fra forfall eller da man kunne kreve oppgjør. Hvis kravet springer ut av et kontraktsbrudd foreldes kravet tre år fra kontraktsbruddet inntrådte. Og selv om det er snakk om en skjult mangel, ble jo varen eller tjenesten levert mangelfullt allerede ved overleveringen. Dermed vil foreldelse kunne inntre tre år fra overtagelse. Hvilken hjelp har man da av fem års reklamasjonsrett?
Her kommer foreldelsesloven § 10 til unnsetning og gir et års tilleggsfrist der man mangler kunnskap om kravet sitt og hvem man kan fremme krav mot.
Dette innebærer at når man har passert to år etter overtagelse, må man passe på denne et-års fristen. Hvorfor to år? Jo; for det er først etter at det er gått to år at man har behov for et tillegg på et år utover den opprinnelige tre-års foreldelsesfristen fra overtagelse. Om en mangel oppdages etter to år og tre måneder, foreldes kravet etter tre år og tre måneder. Og om mangelen oppdages etter 4 år og 11 måneder er man innenfor reklamasjonsfristen, men kravet vil bli foreldet 1 år etter at man oppdaget mangelen. Og om en reklamasjon ble fremmet 1 år og 11 måneder etter overtagelse, så blir kundens krav foreldet på tre-års dagen regnet fra overtagelse. Om kunden kan påberope grov uaktsomhet og dermed kan reklamere langt utenfor fem år, vil en møte absolutt foreldelse etter 13 år fra overtagelse. Tilleggsfristen etter § 10 kan nemlig kun gis i ti år. Når det er gått tretten år etter en leveranse er det altså helt stopp for ethvert mulig krav.
Foreldelsesreglene er nådeløse, og inneholder ingen slike unntak som reklamasjonsreglene har, i form av unntak for grov uaktsomhet eller lignende.
Foreldelsesforløpet avbrytes ved at man får en erkjennelse av ansvar, eller ved at det fremmes rettslige skritt for eksempel ved en forliksklage.
Må man påberope for sen reklamasjon?
Reklamasjonsreglene er ikke automatiske, så om man vil hevde at det er for sent reklamert, må dette påberopes mot kunden. Det er selvsagt ikke noe i veien for at man som mottager av en for sen reklamasjon likevel velger å ta den imot og også utfører rettingsarbeider. Dette vil alltid være en vurdering av hvilken goodwill en imøtekommenhet vil gi, fremfor den negative omtale en avvisning kan medføre. Men om man vurderer å gjøre dette av ren imøtekommenhet, så er det veldig viktig å fremheve at man anser reklamasjonen som for sent fremsatt, men at man likevel skal være behjelpelig med å utføre et nærmere definert stykke arbeid for kunden. Hvis man ikke tar et slikt forbehold vil det fort anses som om reklamasjonsinnsigelsen er frafalt, og dermed vil kunden kunne fremme ytterligere krav og kanskje også pengekrav knyttet til reklamasjonen, som i utgangspunktet kunne ha blitt helt avvist.
