Solberg-regjeringen har i dag lagt frem forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Stortinget skal nå behandle det reviderte nasjonalbudsjettet og fatte vedtak i slutten av juni. Nedenfor redegjøres det for de viktigste endringene på skatt- og avgiftsområdet.
Skattlegging av naturalytelser
Det er fremmet forslag om forenklinger av reglene for den skattemessige behandlingen av naturalytelser. Dette for å gjøre det enklere å etterleve og håndheve regelverket for ansatte, arbeidsgivere og for skatteetaten. Endringsforslagene har vært på høring.
Det foreslås presiseringer for å klargjøre at det er arbeidsgivers ansvar å gi lønnsopplysninger, foreta forskuddstrekk og å betale arbeidsgiveravgift også der ansatte mottar økonomiske fordeler fra tredjeparter. Slike tredjeparter kan være arbeidsgivers forretningsforbindelser, kunder og leverandører, i tillegg til andre tredjeparter som arbeidsgiver inngår avtale om kjøp eller salg av tjenester med. Arbeidsgivere risikerer å bli straffet med tilleggsskatt dersom opplysningene ikke rapporteres inn.
Reglene foreslås med virkning fra 1. januar 2019.
Nedenfor omtales de viktigste forslagene
Personalrabatter
Skatteplikt og rapporteringsplikt skal gjelde for rabatter som ansatte får fra arbeidsgivers forretningspartnere (tredjemenn). Rabatter skal ikke overstige 50 prosent av markedsprisen på varen/tjenesten. Videre foreslås det å innføre en øvre beløpsgrense for den samlede verdien av rabatter som ansatte kan motta skattefritt i løpet av et inntektsår. Regjeringen har ikke fastsatt beløpsgrensen, og vil komme tilbake til denne i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.
Justering av beløpsgrensen for visse gaver i arbeidsforhold og krav til tjenestetid
Det foreslås å senke grensen for gaver ved oppnådd tjenestetid i bedriften fra 25 til 20 år. Beløpsgrensen for jubileumsgaver foreslås økt fra 3 000 kroner til 4 000 kroner i året (ved giftemål eller fra fylte 50 år og deretter ved runde år). Skattefritak for premier på inntil 2 500 kroner for forslag til forbedringer i arbeidsgivers bedrift foreslås opphevet.
Skattefritak for overtidsmat
Det foreslås å innføre skattefritak for ett måltid dekket av arbeidsgiver for ansatte som arbeider minst 10 timer sammenhengende per dag. Måltidet kan inntas før den ansatte har arbeidet 10 timer, så lenge den totale arbeidstiden oppfyller kravet til varighet. Overtidsmaten dekkes inntil en beløpsgrense, som vil fastsettes i tilknytning statsbudsjettet for 2019.Departementet signaliserer at det vil vurdere å justere satsene for kost til pendlere, slik at denne gruppen ikke får dobbel godtgjøring når de får skattefritt overtidsmåltid. Det foreslås at skattefritaket for matkuponger også oppheves.
Fri avis
Det foreslår å forenkle reglene for fri avis. Alle som har et «tjenstlig behov» for avis i sitt arbeid, skal få dekket dette skattefritt av arbeidsgiver. Det er varslet om at terskelen for definisjonen av hva som ligger i «tjenstlig behov» skal være lav.
Arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter
Det foreslås å fjerne skattefritaket for arbeidsgivers dekning av utgifter til barnehage.
Videre er følgende endringer foreslått
Kildeskatt for utenlandske arbeidstakere med midlertidig opphold i Norge
Det foreslås innført en forenklet beskatningsordning (kildeskatt) for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold i Norge. Forslaget går ut på at lønnsinntekter blir skattlagt etter en bruttometode med fast sats på 25 prosent uten rett til fradrag i skattegrunnlaget.
Det foreslås å oppheve det særlige standardfradraget for denne gruppen. Dette gjelder ikke for sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk, som får beholde standardfradraget. Det foreslås videre at skattytere som har årlige lønnsinntekter over trinn 3 i trinnskatten ikke skal være en del av ordningen.
Den utenlandske arbeidstaker skal ikke levere skattemelding for inntekter som skattlegges i ordningen. Ordningen skal være frivillig, og skattyter kan dermed velge å i stedet skattlegges etter ordinære skatteregler.
Endringen foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2019.
Aksjesparekonto
Regler om at personlige skattytere kan opprette aksjesparekonto ble innført 1. september 2017. Ved innføringen av ordningen ble det gjennom overgangsregler gitt adgang til å overføre verdipapirer ut 2018 uten at overføringen anses som en realisasjon og dermed utløser skatt. Det er forutsatt at overføringen skal skje med kontinuitet.
Det er foreslått å endre overgangsreglene for aksjesparekonto. Endringen går ut på at negative inngangsverdier skal skattlegges i forbindelse med overføring av aksjer til aksjesparekontoen. Dette for å unngå at overgangsreglene anvendes for å realisere aksjer med negativ inngangsverdi uten at midlene skattlegges ved overføringen, eller senere når midlene tas ut av aksjesparekontoen. Negativ inngangsverdi på aksjen vil etter dagens regler blitt stående som et negativt innskudd på den tomme aksjesparekontoen, og ville ikke blitt skattlagt før kontoen avsluttes.
Endringen er forslått trådt i kraft straks med virkning fra og med 26. april 2018.
Oppjustering av gevinst ved gavesalg av aksjer
Reglene om oppjustering av skatt på aksjeinntekter ble innført 1. januar 2016. Formålet med oppjusteringen er å sikre at marginalskattesatsen på aksjeinntekter er på samme nivå som før 2016. Rent teknisk skjer oppjusteringen ved at skattesatsen (2018: 23 %) multipliseres med et faktortall (2018: 1,33). Dette innebærer en effektiv skattesats på 30,59 % (2018).
Departementet foreslår en endring av skatteloven § 10-33 tredje ledd om skattemessig kontinuitet ved gavesalg av aksjer og andeler. Ved en inkurie har det av bestemmelsen fremgått at det er den oppjusterte gevinst/tap som skal tillegges inngangsverdien i gavesalgstilfellene.
Det foreslås nå å endre dette slik at det er gevinst/tap uten oppjustering som skal legges til/trekkes fra inngangsverdien hos mottaker.
Departementet foreslår at endringen skal gjelde straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.
Forslag om grunnrenteskatt på havbruk
Regjeringen arbeider med en utredning og eventuelt et forslag om en grunnrenteskatt på havbruk. Denne skal omfatte laks, ørret og regnbueørret. Finansdepartementet baserer seg så langt på modellen for grunnrenteskatt på vannkraft med noen hovedelementer:
- modellen skal tilpasses havbrukets særpreg,
- skattegrunnlaget skal fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk,
- det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk,
- det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men det skal i stedet gis en friinntekt. Grunnlag for friinntekt er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler multiplisert med en fastsatt rente.
Det er ikke tatt stilling til skattesats for en slik grunnrente. Det signaliseres fra regjeringen at det kan være aktuelt å se på andre anerkjente prinsipper for grunnrentebeskatning, eller at Stortinget kommer til en annen konklusjon ved fremleggelse av et eventuelt lovforslag om innføring av slik grunnrenteskatt.
Innføringen av grunnrenteskatten er foreslått innført fra 2020.
Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer
Departementet har tidligere fremmet forslag om endringer i dokumentasjonsreglene ved krav om redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer. Ikrafttreden av reglene er allerede utsatt til 2019.
Dokumentasjonen skal i utgangspunktet foreligge før utdeling av utbytte dersom aksjonæren skal få kildeskattetrekk med lavere sats enn 25 prosent, eller fritak for trekk. Samtidig har departementet gitt uttrykk for at reglene ikke bør medføre unødvendig høye administrative kostnader hverken for de utenlandske aksjonærene eller for skatteetaten. Departementet har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til endringer i dokumentasjonsreglene som skal sendes på høring i juni 2018.
Justeringsplikten i merverdiavgiftsloven – unntak ved kommunesammenslåing og -deling
Departementet foreslår unntak fra plikten til å justere inngående merverdiavgift ved overdragelse av kommunale vann- og avløpsanlegg ved sammenslåinger og delinger av kommuner og fylkeskommuner. Kommunene slipper da å utarbeide justeringsavtaler for å overføre slike kapitalvarer. Det foreslås at det presiseres både i merverdiavgiftsloven og i merverdiavgiftskompensasjonsloven at den overdragende kommunes rett og plikt til justering overtas uendret av den overtakende kommune.
Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft straks og med virkning fra 1. januar 2017, noe som innebærer at alle kommuner som inngår i kommunereformen blir omfattet.
Fritak for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester
Tidsskrift i papirutgave er fritatt for merverdiavgift. Dette fritaket gjelder imidlertid ikke elektroniske tidsskrift. Siden utviklingen i samfunnet går i retning av digitalisering med økt forbruk av elektroniske tjenester fremfor fysiske varer, er det ifølge departementet viktig at forbruket av digitale tjenester er omfattet av merverdiavgiftssystemet. På bakgrunn av dette varsles det om fritak for merverdiavgift på elektroniske tidsskrift der tidsskriftet allerede finnes på papir.
Fritak for merverdiavgift på elektroniske tidsskrifter er offentlig støtte, og må derfor notifiseres til og godkjennes av ESA før det kan tre i kraft. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag om endringer av reglene for elektroniske tidsskrifter.
Reduksjon av alkoholavgiften på øl
Regjeringen foreslår å redusere alkoholavgiften på øl over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol fra småbryggerier. Forslaget innebærer lavere avgiftssatser ved omsetning av de første 200 000 literne med øl. Formålet med endringen er å bedre næringens rammevilkår, ikke å redusere prisen.
Endringen trer i kraft når departementet bestemmer.
Overføring av oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet
Ny skatteklageordning ble satt i kraft 1. juli 2016, ved etableringen av en landsdekkende skatteklagenemnd. Nemnda har slitt med betydelige restanser siden etableringen. For å redusere sakstilfanget og saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda foreslås at visse klagesaker overføres til Skattedirektoratet. Dette gjelder:
- ikke-prinsipielle klagesaker av lav verdi (klagegjenstand under kr 25.000)
- klager over vedtak om tvangsmulkt
- overtredelsesgebyr etter a-opplysningsloven
- klager som gjelder skattebegrensning ved liten skatteevne.
Departementet foreslår at endringene skal gjelde fra 1. august 2018.
Land-for-land-rapportering til skattestyresmaktene
Det er gjennom OECD og BEPS prosjektet innført regler om land-til-land rapportering for flernasjonale konsern med konsolidert omsetning på mer enn 750 millioner euro. Det er morselskapet som skal levere land-til-land rapport til den stat foretaket er hjemmehørende (primær rapporteringsplikt).
Regjeringen foreslår lempinger i reglene slik at et norsk foretak kun får rapporteringsplikt til Norge (sekundær rapporteringsplikt) dersom morselskapet i konsernet hører hjemme i et land som har inngått avtale med Norge om å legge til rette for utveksling av informasjon med Norge, men som ikke har en avtale som åpner for automatisk utveksling av land-for-land-rapporter til skattestyresmaktene.
Departementet foreslår at lovendringen skal gjelde straks og med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2018 eller senere.
