Stadig flere lever som samboere, ofte over mange år, med felles bolig, felles økonomi og eventuelt barn. I praksis innretter mange seg som om de var gift. Rettslig er utgangspunktet likevel et annet. Mens ekteskapet er regulert av et omfattende regelverk om formue og økonomisk oppgjør, er samboerskapet i langt mindre grad lovregulert. Det gjør at mange først blir klar over hvilke regler som gjelder når samlivet opphører – eller når noe uventet skjer.
Samboeres utgangspunkt ved samlivsbrudd
Når samboere går fra hverandre, er hovedregelen at hver av dem beholder det de eier, og står ansvarlig for sin egen gjeld. Dette kan høres enkelt ut, men forutsetter at man faktisk har oversikt over hvem som eier hva – og i hvilke andeler. I mange samboerforhold er økonomien felles i praksis, mens eierskapet ikke er tydelig avklart eller dokumentert.
Samboere har heller ikke et generelt krav på likedeling av verdier opparbeidet under samlivet, slik ektefeller normalt har. Dersom store verdier er bundet i bolig, eller partene har bidratt ulikt økonomisk, kan dette få stor betydning for oppgjøret. Utgangspunktet vil alltid være at eierforholdet er i tråd med det som fremgår av dokumentasjon, normalt grunnboka for fast eiendom.
Når kan det likevel oppstå krav?
Selv om utgangspunktet er at samboere beholder det de eier, kan det i enkelte tilfeller oppstå økonomiske krav. Dette ser vi særlig der den ene har investert i verdier den andre formelt eier, typisk ved innskudd i bolig, oppussing eller andre bidrag som har gitt den andre en økonomisk fordel. Da kan det etter omstendighetene bli aktuelt med kompensasjon, og i mer avgrensede tilfeller kan bidrag også gi grunnlag for eierandel.
I tillegg kan husstandsfellesskapsloven i visse situasjoner gi adgang til å kreve overtakelse av bolig og innbo, eller bruksrett, mot vederlag. Felles for disse vurderingene er at utfallet ofte beror på de konkrete forholdene og hva som kan dokumenteres. Det kan derfor kan være vanskelig å forutsi uten klare avklaringer i forkant. Normalt vil den som er registrert som eier av gjenstander alltid stå sterkest i eventuelle delingsprosesser.
Hvor oppstår misforståelsene?
I praksis ser vi ofte at samboere legger til grunn at samboerskapet i seg selv gir rettigheter som ligger nær ekteskapets. Særlig når partene har bodd sammen lenge eller har felles barn. Samtidig utsettes formelle avklaringer gjerne fordi alt fungerer.
Når et brudd først er et faktum, må oppgjøret da ofte “konstrueres” i ettertid, eiendel for eiendel, basert på historikk og dokumentasjon.
Et lovforslag som kan endre utgangspunktet
På bakgrunn av utviklingen i samlivsformer og behovet for økt forutsigbarhet, leverte Samboerlovutvalget 23. mai 2025 et forslag til en egen lov som skal regulere samboeres økonomiske forhold. Forslaget er foreløpig ikke vedtatt, og den videre behandlingen vil avgjøre både om – og i hvilken form – regelverket eventuelt blir gjennomført.
Forslaget tar sikte på et klarere utgangspunkt for hva som kan anses som “felles”, særlig for bolig og innbo som er anskaffet for felles bruk. Det er også foreslått regler som i visse tilfeller kan gi rett til deling av bestemte typer eiendeler ved samlivsbrudd. Et typisk tilfelle kan være der samboere har eller har hatt felles barn.
Samtidig foreslås det unntak, blant annet for verdier tatt med inn i samlivet, arv og gaver, finansielle plasseringer og eiendeler knyttet til næringsvirksomhet. Det er videre foreslått regler om økonomisk kompensasjon i flere situasjoner enn etter dagens praksis
Avtaler – både i dag og etter et nytt regelverk
Et sentralt poeng i lovforslaget er at samboere fortsatt skal kunne regulere sin økonomi gjennom avtale. Partene skal etter forslaget blant annet kunne ta stilling til om loven skal gjelde for dem. Om delingsregler skal gjelde også i situasjoner som ellers ikke omfattes, og om bestemte eiendeler skal behandles som anskaffet til felles personlig bruk. For å redusere risikoen for tvist legges det opp til formkrav: Avtalen må være skriftlig og signert av to vitner.
Det er verdt å understreke at behovet for klare avtaler ikke bare er et spørsmål om fremtidig lovgivning. Også etter dagens regler er det ofte avtalen – og dokumentasjonen – som avgjør om oppgjøret blir ryddig eller konfliktfylt.
Et typisk scenario: bolig og bidrag
Tenk deg et samboerpar der den ene står som eier av boligen, mens den andre over tid bidrar betydelig gjennom oppussing, betaling av fellesutgifter eller innskudd til nedbetaling av lån. I hverdagen kan dette oppleves som en felles investering. Ved et brudd vil den formelle eierposisjonen likevel stå sterkt. Sspørsmålet blir om bidragene gir grunnlag for eierandel eller kompensasjon – og i hvilken størrelse. Uten avtale vil dette ofte bero på konkrete vurderinger og på hva som kan dokumenteres. En samboeravtale kan gjøre rammene langt klarere, både når det gjelder eierskap og hvordan et oppgjør skal gjennomføres.
Avsluttende bemerkninger
Et eventuelt nytt lovverk kan gi samboere et mer forutsigbart utgangspunkt i enkelte situasjoner. Samtidig er det usikkert når dette eventuelt kommer, og hvilke endringer som gjøres i den videre prosessen. For de fleste samboere vil det derfor være mest praktisk å innrette seg etter dagens rettstilstand, og sørge for klare avklaringer der det er behov for det.
For mange vil en samboeravtale være det viktigste virkemiddelet for å skape forutsigbarhet. Avtalen bør tilpasses partenes faktiske økonomi og eierforhold, og særlig ta høyde for bolig, innskudd, låneansvar og større investeringer under samlivet.
Ryger bistår samboere med utforming og kvalitetssikring av samboeravtaler, og med å sørge for at avtalen er tydelig, balansert og praktisk gjennomførbar.
