Aksjeopsjoner til ansatte er ofte ledd i en insentivordning for å motivere den ansatte til å investere i det selskapet han arbeider i. Fordel ved erverv av opsjon i arbeidsforhold skal normalt skattlegges. Etter en særregel skal beskatningen først skje når opsjonen innløses eller selges.
Det er fra 1. januar 2018 innført særlig gunstige regler for personlige investorer i små, nyetablerte selskaper, som innebærer at beskatningen av ansatteopsjoner først skjer ved realisasjon av aksjen.
Aksjeopsjoner til ansatte
Normalt skjer avlønning av ansatte ved overføring av kontante midler og skattlegges som lønn. Deler av lønnen kan erstattes med en annen form for godtgjørelse, for eksempel naturalytelser eller ved at den ansatte får aksjer eller aksjeopsjoner.
En opsjon innebærer en rett, men ikke plikt, til å erverve eller selge et formuesobjekt. Særregelen gjelder for opsjoner som har aksje- eller grunnfondsbevis som underliggende objekt, og gjelder i tillegg for konvertible lån. Reglene gjelder både opsjoner til børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer. Opsjoner med andel i deltakerlignet selskap, kommandittselskap mv. som underliggende objekt omfattes ikke av særreglene. Fordel ved erverv av en slik opsjon må anses skattepliktig allerede på ervervstidspunktet. Utøvelse eller salg av opsjon med andel i deltakerlignet selskap mv. som underliggende objekt vil kunne bli skattepliktig som arbeidsinntekt etter de alminnelige reglene. Opsjoner med andel i deltakerlignet selskap som underliggende objekt behandles ikke nærmere her.
Siden en opsjon normalt vil ha en økonomisk verdi, vil den utgjøre en fordel som er gjenstand for beskatning. Uten en særregel ville skatteplikten ha inntrådt allerede ved mottak av opsjonen. Fordelen som den ansatte får ved erverv av opsjoner i bedriften vedkommende er ansatt i, beskattes som lønnsinntekt på det tidspunkt opsjonen enten innløses eller selges.
Ved erverv av en opsjon får den ansatte en mulighet til å avvente utviklingen i selskapet, før vedkommende eventuelt innløser opsjonen i aksjer. Den ansatte påtar seg dermed en risiko for tap først etter at opsjonen faktisk innløses.
Vilkår og beskatningstidspunkt
Særregelen om beskatning av opsjoner i ansettelsesforhold gjelder tidspunktet for når fordelen skal beskattes og hvordan fordelen skal beregnes og beskattes. Selve ervervet av opsjonen utløser ingen skatteplikt for den ansatte. Dersom arbeidsgiver ikke betinger seg en opsjonspremie ved ervervet, vil det være kostnadsfritt for den ansatte å erverve opsjonen.
Det er et vilkår for at særreglene kommer til anvendelse, at opsjonen erverves i arbeidsforholdet. Det er imidlertid ikke et krav om at man fortsatt må være ansatt på det tidspunktet opsjonen utøves eller selges.
Det er heller ikke krav om at opsjonen må utgjøre en fordel på ervervstidspunktet.
Det avgjørende for om en opsjonsfordel skal beskattes etter særregelen er om det er tilstrekkelig sammenheng mellom opsjonsfordelen og arbeidsforholdet. Det må ved denne vurderingen legges vekt på om det er arbeidsforholdet som faktisk foranlediger ervervet av opsjonen, og om den ansatte dermed oppnår en fordel vedkommende ellers ikke ville oppnådd.
Dersom opsjonen bare legges ut for salg til ansatte, er det ikke tilstrekkelig for å unngå beskatning som arbeidsinntekt ved senere innløsning eller salg, at det betales en premie for opsjonen som tilsvarer markedsverdien på opsjonen. Er opsjonen lagt ut for fritt salg i markedet, uten at ansatte har fortrinnsrett, og det legges til grunn samme vilkår som for enhver annen utenforstående opsjonshaver, er det ikke tilstrekkelig sammenheng mellom opsjonen og arbeidsforholdet. Fordelen ved innløsning eller salg av opsjonen skal i slike tilfeller beskattes som kapitalinntekt, og ikke som lønn.
En overføring av ansatteopsjoner til den ansattes nærstående skal ikke anses som skattemessig realisasjon. Når den nærstående realiserer opsjonen, skal imidlertid fordelen beskattes som om den var innløst og solgt av arbeidstaker.
Bortfall av opsjonen utløser ingen beskatning.
Beregning av skattepliktig fordel/fradragsberettiget kostnad
Hvordan beregningen av den skattepliktig fordel skal skje avhenger av om den ansatte har ervervet opsjonen vederlagsfritt eller ikke.
- Arbeidstaker har mottatt opsjonen vederlagsfritt
Den skattepliktige fordel beregnes med utgangspunkt i verdien av aksjene på det tidspunktet opsjonen erverves (inngangsverdien). Er det foretatt skattlegging på ervervstidspunktet etter de tidligere reglene (1996-2001), må det gis fradrag for det skattlagte inntektsbeløpet. Benyttes opsjonen til erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet, skal verdien av aksjene mv. på visse vilkår reduseres med 20 %, maksimalt kr 3 000 per inntektsår. Verdien på det underliggende objektet etter eventuell reduksjon kan likevel ikke settes lavere enn innløsningsprisen.
Opsjonsfordelen settes til differansen mellom aksjenes omsetningsverdi og innløsningsprisen. I den grad den ansatte ikke skal betale noe for aksjene ved innløsningen, vil omsetningsverdien på aksjene være den skattepliktige fordel.
- Arbeidstaker har betalt opsjonspremie
Har den ansatte betalt opsjonspremie, må opsjonspremien hensyntas ved beregningen av skattepliktig fordel. I den grad opsjonen innløses eller selges, skal opsjonspremien komme til fradrag ved beregning av skattepliktig fordel slik:
Inngangsverdi på opsjonen (omsetningsverdien av de underliggende aksjene når opsjonen erverves)
– opsjonspremie
– innløsningspris
= opsjonsfordel
Opsjonspremien kan føres til fradrag når opsjonen er opphørt (uten at den innløses) eller på et tidligere tidspunkt dersom den ansatte har frasagt seg retten til opsjonen.
- Alternativ beregningsmåte for skatt
Arbeidstaker har anledning til å kreve at skatt på opsjonsfordelen settes til det beløp skatten ville utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med like store beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. Dette kalles fordelingsalternativet. Dette alternativet skal bare brukes dersom skatten ved denne beregningen blir lavere enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret. Dette må kreves særskilt overfor skattekontoret, og kan for eksempel skje i vedlegg til skattemelding det aktuelle år.
Arbeidsgivers plikter
Når opsjonen innløses eller selges skal arbeidsgiver behandle fordelen som ordinær lønn. Det innebærer at det skal foretas forskuddstrekk og det skal svares arbeidsgiveravgift av det beløpet som innberettes som lønn. I tillegg skal fordelen innberettes til skattemyndighetene. Arbeidsgiver har ikke innrapporteringsplikt knyttet til selve tildelingen/ervervet av opsjoner i arbeidsforhold.
Nye regler for små oppstartsselskaper – «skatteinsentivordningen»
Det er fra 2018 innført en ny regel om beskatningstidspunktet for opsjoner og aksjer i små oppstartselskaper. Fordelen ved erverv av aksjeopsjoner skal først beskattes på tidspunktet for realisasjon av de aksjene som ble ervervet ved innløsning av opsjonen. For opsjoner innebærer det at det ikke skal skje beskatning hverken når opsjonen erverves eller innløses, men altså på det (senere) tidspunktet aksjen realiseres/selges. Regelen er altså gunstig fordi tidspunktet for beskatning skyves ytterligere ut i tid.
Bestemmelsen gjelder for nyetablerte selskaper som:
- ikke er eldre enn 6 år,
- som har 10 ansatte eller færre
- har samlede driftsinntekter og balansesum på maks 16 millioner kroner
Regelen innebærer en likviditetsfordel for selskapet ved at arbeidsgiveravgiften utsettes, og for den ansatte ved at tidspunkt for beskatningen utsettes.
Utsettelse av skattleggingen skjer dersom fordelen ved innløsning av opsjonen utgjør inntil kr 500 000, og gjelder kun i de tilfellene opsjonen innløses i aksjer. Ved realisasjon av aksjene skal gevinst opptil opsjonsfordelen beskattes som lønnsinntekt. Eventuell overskytende gevinst på aksjene skattlegges som kapitalgevinst. Ved realisasjon på andre måter enn ved innløsning i aksjer skattlegges opsjonsfordelen på vanlig måte.
Ved realisasjon av aksjene skal eventuell gevinst på aksjene skattlegges som kapitalgevinst. I de tilfellene hvor det underliggende objektet er aksjer, vil gevinst eller tap ved realisasjon av disse bli multiplisert med en oppjusteringsfaktor på 1,33 (2018) ved skatteberegningen. Det innebærer en effektiv skatt på aksjegevinst/tap på kr 30,59 % (2018).
Reglene får anvendelse kun dersom arbeidsgiver beregner en opsjonsfordel på innløsningstidspunktet. Opsjonsfordelen utgjør differansen mellom aksjenes omsetningsverdi og innløsningspris, fratrukket den ansattes kostpris for opsjonen. Opsjonsfordelen må oppbevares av arbeidsgiver frem til det senere beskatningstidspunktet. Arbeidsgiver må registrere alle opplysninger som er nødvendige for å ta stilling til om vilkårene for å benytte ordningen er oppfylt. Dersom det inntreffer en begivenhet som utløser skattlegging, skal arbeidsgiver beregne størrelsen på den fordelen som skal beskattes og innrapportere fordelen gjennom a-ordningen. Videre skal arbeidsgiver rapportere beløpet til Aksjonærregisteret som en kapitalkorrigering og beløpet skal tillegges aksjenes inngangsverdi.
Når arbeidstakeren har eid aksjene i fem år regnet fra innløsningstidspunktet for opsjonen, skal opsjonsfordelen beskattes som om den var realisert. Det samme gjelder dersom arbeidsforholdet opphører eller den ansatte flytter ut av landet. Det er ikke noe krav om at aksjen faktisk selges/realiseres etter fem år. Den ansatte kan velge å sitte med aksjeposten lenger, men beskatningen skal altså uansett skje etter fem år.
