Rygers avdeling for plan- og bygningsrett har foretatt en gjennomgang av utvalgte krav knyttet til bolig i forslaget som nå er på høring.
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte Direktoratet for byggkvalitet forslag til ny teknisk forskrift på høring den 10.11.2016. Høringsfristen er satt til 10. februar 2017.
Endringene har etter sitt innhold som mål å forenkle, og dels lempe, de tekniske kravene slik at byggekostnader særlig for boliger, reduseres. De viktigste endringene fra dagens forskrift er forenklinger og presiseringer i forskriftstekst og i preaksepterte ytelser, samt noen lempinger. Endringene vil trolig gjelde fra 1. juli 2017.
Høringsbrevet og forslaget til endringer finner du her:
https://dibk.no/byggereglene/horinger/hoyringar/forslag-ny-byggteknisk-forskrift/
Artikkelen er skrevet i samarbeid med Ingeniørfirma Knobel AS.
Mål: Tydeligere og mer strukturert regelverk
Målet om klargjøring og forenkling av byggereglene gjennom TEK17 gjelder både struktur og innhold, herunder en tydelig sammenheng mellom mål, funksjonskrav og ytelser.
Gjeldende TEK10 angir en rekke minimumsegenskaper til byggverk. Minimumsegenskapene er integrert og konkretisert i en omfattende veiledningstekst. I veiledningsteksten er det også inntatt anbefalinger og såkalte preaksepterte ytelser. Utstrakt bruk av anbefalinger og «bør»-regler i dagens forskrift, skaper usikkerhet om hva som faktisk er påkrevet og hva som kun er «tilstrebelser». Flere av kravene oppleves i dag som både overflødige og unødvendig kompliserte som igjen bidrar til høye byggekostnader.
TEK17 legger opp til et klarere språk og et tydeligere skille mellom veiledningstekst og preaksepterte ytelser. Unødvendig lange veiledningstekster og anbefalinger fjernes. Preaksepterte ytelser som ikke har alternativer er flyttet til forskriften.
Det legges opp til større fokus på definisjoner og konsekvente og standardiserte avrundingsregler for alle kvantitative krav. For eksempel endres kravet til romhøyde fra å være et kvalitativt krav, med stort innslag av skjønn, til et mer kvantitativt krav.
Økt fokus på digital samhandling bidrar også til et mer tilgjengelig regelverk for aktører innen eiendomsbransjen, og vil på sikt effektivisere søknadsprosessene både for ansvarlig søker og bygningsmyndighetene.
Mål: Rimeligere boliger
De viktigste og prioriterte endringene i forskriften gjelder krav til boliger. Blant annet er følgende endringer foreslått:
- Krav om parkering fjernes. Krav etter plan- og bygningsloven og arealplan om tilstrekkelig andel for forflytningshemmede gjelder fremdeles.
- For mindre boliger foreslås nye løsninger for å gjøre det mer fleksibelt å oppnå bedre romløsninger, herunder å fjerne begrensning på ett eller to rom for varig opphold for andel tilgjengelige boliger inntil 50 m2.
- Valg mellom snusirkel for rullestol på 1,5 meter diameter eller snurektangel på 1,3 x 1,8 meter. For studentboliger settes kravet til snusirkel på minst 1,3 meter diameter.
- Krav om innvendig bod fjernes.
- Krav til sportsbod for leiligheter under 50 m2 lempes fra 5,0 til 2,5 m2.
- Krav om utsyn fra soverom fjernes.
- Krav til tilgjengelighet på balkonger og terrasser lempes til kun å gjelde for den med størst areal.
- Kravene til heis lempes noe.
- Lemping av kravet til lydisolasjon mellom studentboliger og fellesareal/kommunikasjonsvei.
- Kravet i TEK10, om at kun 20 prosent av studentboligene oppfyller krav til tilgjengelighet, videreføres.
- Kravene om maksimal betjeningshøyde for blant annet vindu og brytere endres.
- Krav om dobbel håndløper i rampe, trapp, fellesgang og lignende lempes også.
- Det vil innføres flere alternative branntekniske ytelser i bygninger med automatiske sprinkelanlegg.
- Gjeldende krav til rampestigning og hvileplan harmoniseres i større grad enn tidligere forskrifter.
Flere av de ovennevnte krav som lempes, endres eller fjernes er kvaliteter som markedet i stor grad etterspør. Dette gjelder eksempelvis innstallering av heis, som stort sett kommer utbyggere økonomisk til gode ved salg av ferdigstilt bygg. Det gjenstår dermed å se om denne type lempinger rent faktisk fører til reduserte byggekostnader.
TEK10 – videreføringer
TEK10 kapittel 3 om dokumentasjon av produkter, kapittel 4 om forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), kapittel 10 om konstruksjonssikkerhet, kapittel 14 om energi og kapittel 16 om sikkerhetskontroll av heis videreføres i TEK17, uten endringer.
TEK10 kapittel 5 om grad av utnytting, kapittel 6 om beregnings- og måleregler, kapittel 7 om sikkerhet mot naturpåkjenninger og kapittel 9 om ytre miljø gjennomgår kun mindre endringer/justeringer og videreføres i all hovedsak slik de er i dag.
Energidelen i forskriften ble nylig endret og trådte i kraft 01.01.2016. Kravene til energi ble skjerpet, herunder blant annet hva gjelder kravet til U-verdi i gulv. Det samme gjelder for krav til vinduer hvor det er åpnet for økt bruk av vindusareal. Lekkasjetallet er senket betydelig, til langt under de erfaringstallene som er vanlige for de fleste boliger. Kravet til U-verdi er ikke harmonisert med de brannvinduer som er tilgjengelige på markedet.
Tilbakemeldingene fra deler av bransjen er at lite fokus på inneklima er bekymringsverdig. Entreprenørene må bruke mer tid og ressurser på tetting og det må muligens gjennomføres flere trykktestinger underveis. Slik prosjektering og testing trekker byggekostnader opp. Etter vår vurdering burde forskriften rettet et større fokus på inneklima og den samfunnsøkonomiske nytteverdien i tiltakene som innføres.
TEK17 som arbeidsredskap
TEK17 er utvilsomt blitt et enklere regelsett å forholde seg til enn TEK10 med tilhørende dokumenter. TEK17 løser imidlertid ikke det som er svært utfordrende og omdiskutert i dag; tekniske krav og veiledning til ombygging av eksisterende byggverk. Ved ombygging/bruksendring av eksisterende bygningsmasse, vil det fortsatt være store kostnader knyttet til oppfyllelse av krav til blant annet energi og tilgjengelighet. Lemping av kravet til heis vil imidlertid kunne redusere byggekostnader for en del ombyggingsprosjekter. Norsk Kommunalteknisk Forening har laget en veileder for dette, men vi skulle gjerne sett en vurdering av disse forholdene fra myndighetenes side.
Det er ikke uvanlig at et nytt regelverk inneholder noen rariteter og selvmotsigelser. Den foreslåtte TEK17 er intet unntak. For den spesielt interesserte byr vi på følgende utvalg:
Rom for varig opphold
TEK17 definerer nå hva som er rom for varig opphold. Dette er «rom hvor samme person er forutsatt å oppholde seg i mer enn en time om gangen eller i mer enn to timer i løpet av et døgn». For disse rommene stilles det krav om dagslysfaktor på 2% i oppholdssonen. Det er etter vår erfaring for eksempel svært få møte- og konferanselokaliteter som oppfyller dette kravet.
Kravet om kontrastfarger på hhv. toalett/servant, vegger og tak etter TEK17 § 12-9 2. ledd bokstav a vil nok kunne bli en estetisk utfordring for landets interiørarkitekter.
Radonsperre nødvendig?
Alle nye boliger skal selvsagt sikres mot skadelig radongass og de nye kravene følger av TEK17 § 13-5. I bestemmelsens 3. ledd gjøres det unntak for tiltak (radonsperre og tilrettelegging for utlufting) dersom det kan dokumenteres at tiltakene er unødvendige. I den preaksepterte ytelsen beskrives nødvendig dokumentasjon som følger: «Der det kan dokumenteres at bygningsutforming og grunnforhold er slik at tiltak ikke er nødvendig. Dette krever at måling som viser at radonkonsentrasjonen er under 100 Bq/m3 må foreligge etter første driftsår» (vår understrekning).
Om du tenker å bygge bolig i tre etasjer, bør du kanskje unngå å legge all parkering i underetasje. Det vil nemlig utløse krav om heis etter TEK17 § 12-3 3. ledd.
TEK17 foreslår i § 2-1 3. ledd at det for krav og preaksepterte ytelser gitt som tallverdier, innføres matematiske avrundingsregler for utførelse. Gir dette utførende et «slingringsmonn på opptil 49 cm når kravet er angitt i meter?
Etter TEK17 § 12-18 3. ledd bokstav d skal åpningsbare vinduer etter forskriften kunne betjenes med én hånd fra sittende stilling. Dette gir visse utfordringer for oppfyllelse av krav om barnesikring etter § 17-17 3. ledd.
Avfallssystem
TEK17 § 12-12 fastslår at felles avfallssystem for boligbygning med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming, skal være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,2 meter. Den tilhørende preaksepterte ytelsen lyder som følger:
«Avstand må være maksimum 100 meter fra inngang for arbeidsbygning og byggverk og publikum eller boenhetens inngangsdør, til felles avfallssystem».
Vi får ha tro på at TEK17 undergis en siste kvalitetskontroll før den vedtas. Vi har også tro på at vi i fremtiden kan se rimeligere studentboliger som følge av endrede bestemmelser i TEK17. Som nevnt tidligere er kravene som lempes i stor grad komfortkvaliteter som markedet uansett etterspør og forventer. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener at forskriftsendringene kan gjøre nye leiligheter opptil 100 000 kroner rimeligere å bygge og at kostnadsreduksjonen for leiligheter under 50 m2 kan bli så stor som 130 000 kroner. Adm.dir. i Selvaag Bolig ASA, Bård Schumann, nyanserer dette på følgende måte: Endringene vil gi billigere boliger på de stedene hvor tilbudet av nye boliger er i balanse med etterspørselen, det vil si der det er lagt til rette for nok nye boliger.
Iverksettelse og overgangsregler
Etter departementets planer skal ny TEK17 iverksettes 1. juli 2017.
Når det gjelder overgangsregler med hensyn til prosjektering etter TEK10 eller TEK17, legger forskriften opp til tilsvarende overgangsbestemmelse som TEK10 § 17-2.
Dersom søknaden kommer inn til kommunen før 1. januar 2019, kan tiltakshaver selv velge om tiltaket skal følge TEK17 eller TEK10.
Dersom søknaden kommer inn til kommunen etter 1. januar 2019, kan kommunen også tillate prosjektering og bygging etter TEK10. Dette forutsetter imidlertid at prosjekteringen for det omsøkte tiltaket er påbegynt før 1. juli 2019, og bruk av TEK17 vil medføre omfattende og kostbare endringer.
