Det er snart tid for de årlige forhandlingene mellom landbruksorganisasjonene og staten. Forhandlingene fører frem til jordbruksavtalen. Avtalen gir rammen for Statens økonomiske overføringer til bøndene. Avtalen inneholder en detaljert regulering av blant annet produksjons-tilskudd. Begrepet «produksjonstilskudd» er en samlebetegnelse på ulike tilskuddsordninger. Forvaltningen av slike tilskudd er dels regulert i lov, dels i forskrift.
Jordloven § 18 har regler som sier noe om fordeling og utbetaling av produksjonstilskudd etter jordbruksavtalen. Loven beskrives også krav på tilbakesøkning av feilutbetalt tilskudd, og avkortning i tilskudd du var berettiget til. Detaljene i regelverket finner du imidlertid ikke i loven, men i en såkalt forskrift. Forskriften fornyes med ujevne mellomrom.
Skjemavelde
For å motta produksjonstilskudd må du søke om det. Fordi tilskuddene utgjør en stor del av bondens inntekt, må aktive bønder forholde seg til mange ulike skjema. Enkelte skjema kan være av den vanskelige sorten, og feil oppstår. Det hender også at enkelte søkere bevisst gir uriktige opplysninger, for å oppnå en høyere utbetaling. Er det mange som gjør slike feil?
Sivilombudsmannen opplyste i 2018 at av cirka 42 200 søkere i august 2014, ble 11 238 foretak registrert med feil (avvik). Av disse fikk 196 foretak avkortet sitt tilskudd som følge av feil-opplysning. Avkortning utgjorde samlet kun 0.039 % av alle utbetalt tilskudd.
Feilsøkte tilskudd
Det skulle fremgå at landbruksforvaltningen løpende må forholde seg til feilsøkte tilskudd. Der det er utbetalt for mye i tilskudd blir bondens «overskudd» krevd tilbakebetalt – såkalt tilbakesøkning. Ut fra feilens størrelse, kan forvaltningen også bestemme at tilskuddet du hadde krav på blir redusert – avkortet.
Det kan ta tid før landbruksforvaltningen oppdager feil, og saksbehandlingen kan av ulike grunner dra ut i tid. Du kan derfor risikere å motta krav på tilbakebetaling flere år etter at tilskuddet ble utbetalt. Hva så? Da er det godt å vite at også statens krav er gjenstand for foreldelse. Men når begynner foreldelsesfristen å løpe?
Foreldelsesfrist avklart i Høyesterett
Høyesterett avklarte nylig det spørsmålet, i en sak der 2 gårdbrukere hadde søkt om omleggings-tilskudd ved overgang til økologisk produksjon. De var begge berettiget til slik støtte for 2 år. Bøndene fortsatte imidlertid uberettiget å inngi tilsvarende søknader også for perioden 2011 – 2014. Tilskudd ble utbetalt. De uberettiget utbetalte tilskuddene utgjorde samlet flere hundre tusen kroner.
Allerede i 2015 ble landbruksdirektoratet oppmerksom på feilutbetalinger knyttet til omleggings-tilskudd. Direktoratet ba kommunen utrede forholdet vedrørende de 2 aktuelle bøndene.
Kommunen unnlot å foreta seg noe i en periode på 2 år. Da overtok Statsforvalteren saken. Statsforvalteren varslet i 2017 bøndene om mulig feilutbetaling, og krav om tilbakebetaling. I januar 2018 fattet Statsforvalteren vedtak om
1) tilbakebetaling av uberettiget mottatt tilskudd, og
2) at berettiget tilskudd skulle avkortes og tilbakebetales.
Bøndene klaget på vedtaket, oppnådde en viss reduksjon i skyldig beløp, men brakte likevel saken inn for retten. De mente statens krav var foreldet. Saken endte i Høyesterett.
Retten slo fast at verken jordloven eller produksjonstilskuddsforskriften har egne bestemmelser om foreldelse av statens krav. Dermed kom foreldelsesloven til anvendelse. Lovens § 3 nr. 1 sier at foreldelsesfristen skal regnes fra «den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse».
Hvilket tidspunkt var det i denne saken?
- utbetalingstidspunktet for uriktig omleggingstilskudd i årene 2011 – 2014?
- vedtakstidspunktet – krav om tilbakebetaling i januar 2018?
- tidspunktet det tidligst kunne vært truffet vedtak (2015) – uten forsinkelse i kommunen?
Etter drøftelse av så vel tidligere rettspraksis som foreliggende forskrift, kom retten til at den måtte basere seg på den ulovfestede obligasjonsrettslige regel om oppgjørskorreksjon («condictio indebiti»). I henhold til denne regelen begynner foreldelse å løpe straks den feilaktige betalingen har funnet sted. Regelen gjelder for tilnærmet alle krav der annet ikke er bestemt, herunder for mye utbetalt lønn i arbeidsforhold, og her – krav på produksjonstilskudd.
På denne bakgrunn konkluderte retten med at foreldelsesfristen for de feilaktige utbetalingene av omleggingstilskudd var utbetalingstidspunktet. Statens krav på tilbakebetaling av urettmessig tilskudd var dermed foreldet for lang tid tilbake.
Men saken stanset ikke der.
Tilbakebetaling av avkortingsbeløp
Saken inneholdt ytterligere et krav fra staten – tilbakebetaling av avkortingsbeløpene. Dette beløpet var for bøndene langt lavere enn det foreldede hovedkravet. Var også avkortningskravet foreldet på samme måte som hovedkravet?
Svaret på det spørsmålet var negativt. Retten kom til at krav om tilbakebetaling av avkortnings-beløp først oppstår når myndighetene – etter en skjønnsvurdering – har truffet vedtak om og med hvilket beløp som skal kreves avkortet. Utgangspunktet for foreldelsesfristen var da vedtaks-tidspunktet. Avkortningskravet var dermed ikke foreldet.
Bøndene som urettmessig hadde mottatt tilskudd, måtte således tilbakebetale staten avkortnings-beløpet. Vi konstaterer at bøndene etter 3 runder i retten oppnådde et bedre resultat enn ved å akseptere statens tilbakesøkningskrav – saksomkostninger ikke medregnet.
