Vær til besvær

Det regner 20% mer i Norge enn det gjorde for 100 år siden, og styrtregn og regnflommer kommer oftere og er kraftigere. Som prosjekterende eller utførende er du ansvarlig for å sørge for en faglig god leveranse, og planlegger du ikke for vannet risikerer du å komme i ansvar.

Når skal du planlegge for vannet?

Når vi snakker om vann i byggeprosjekter er det i hovedsak tre tilfeller som er aktuelle;

1. vannforsyning inn i bygget,
2. tørt og tett bygg,
3. overvann og grunnvann. Her konsentrerer vi oss utelukkende om det siste alternativet – vann utenfor bygget.

Prosjektering og oppføring av et bygg er i de fleste
tilfeller resultat av en lengre planleggingsfase. Området er kanskje lagt ut
til bolig i kommuneplanens arealdel, eiendommen er detaljregulert,
vegmyndighetene har sagt ja til oppføringen, og det er tilstrekkelig kapasitet
på vann- og avløpsnettet. I noen tilfeller er det laget overvannsplaner for
området, men i mange er det ikke tilfelle.

Uavhengig av om kommunen har egne krav til løsninger for
overvannshåndtering, skal det planlegges for overvann og flom. Etter plan- og
bygningsloven skal løsning for avledning av grunn- og overvann være «sikret»
før det gis tillatelse til oppføring av bygget.

Skal du regulere i Oslo eller Bergen er overvannsplanleggingen
en del av planprosessen. I mindre kommuner kommer kanskje kravet til
dokumentasjon inn først ved byggesaken. Dersom kommunen ikke krever
dokumentasjon, må du likevel sørge for at det planlegges og dokumenteres for
overvann og flom før oppføring av bygget.

Vi anbefaler at planlegging for overvann begynner i en
tidlig fase. Myndighetene ønsker at vannet hensyntas i planleggingen, og at
vannveier holdes åpne. For en god prosjektoppstart kan det vært lurt å starte
med å kartlegge tomtas naturlige forutsetninger før bygningene plasseres. Finn
vannet før dere setter ut huset!

Hvilke krav gjelder?

Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter har
utfyllende regler om prosjektering og utførelse av tiltaket, se særlig TEK17 §§
13-11 og 15-8. Det legges opp til lokal håndtering, samt åpne vannveier.
Belastning på kommunale ledninger skal begrenses, og vannbalansen i området
skal sikres.

Oppsummeringsvis kan vi si at aktørene i byggeprosjektet
skal påse at det prosjekteres for overvann på en slik måte at vannet ikke
kommer ut fra tomta raskere, i større mengder eller på måter som gir oversvømmelser
eller andre endringer/ulemper for omgivelsene.

Du bør alltid kontakte kommunen for å få avklart om det er
vedtatt lokale overvannsplaner som har betydning for saken.  

Mange entreprenører opplever nok at det er store ulikheter i
kravene som stilles i enkeltsakene. Som vi skal komme tilbake til kan manglende
dokumentasjon på overvannshåndtering få konsekvenser i etterkant.

Det er derfor svært viktig at aktørene i byggesaken avklarer
grensesnittet seg imellom og påser at hensynet til overvann er ivaretatt. Både
preaksepterte og analyserte ytelser må dokumenteres, og det er viktig å sørge
for skriftlig dokumentasjon på at kravene er oppfylt.

Hva gjelder i saker med private kunder?

Overfor forbrukere skal den profesjonelle parten utføre
arbeidet i samsvar med avtalen, og ellers på faglig godt vis. Dette betyr at
arbeidet skal være av en slik kvalitet at en erfaren fagperson innenfor området
ville vurdert løsningen som riktig – med utgangspunkt i alminnelig oppfatning
av hva som er godt faglig arbeid. Hva som er gjeldende regelverk og
bransjenormer er relevant.

Med et villere og våtere vær vil spørsmålet om faglig godt vis
kunne bli satt på spissen, siden det stadig utvikles
produkter/prosjektering/utførelse for å hensynta et slikt vær. Dersom man som
byggmester ikke er oppdatert innen sitt fagområde risikerer man å komme i
ansvar. Ved en tvist om den utførte løsningen er fagmessig vil dokumentasjon
for løsningen være viktig, særlig om den fagmessige oppfatningen av utførelsen
har endret seg etter byggeriet ble oppført.   

Dersom skaden oppstår

Skader på både bygg og eiendom inntreffer hyppig, og i 2017
var det over 8500 vannskadesaker som skyldtes tilbakeslag eller overvann. Mange
er forsikret mot vannskader i hus- og innboforsikringer, men her vil
forsikringsselskapene kunne fraskrive seg ansvar/kreve avkorting pga feil ved prosjektering
eller utførelse.

For den profesjonelle aktøren er det viktig å merke seg at
forsikringsselskapet kan vurdere regress mot den som har prosjektert eller
utført, dersom ansvaret for skaden kan spores tilbake til en feil. Det er
derfor viktig at det finnes dokumentasjon på de valgte løsningene.    

Oppsummering

Som profesjonell aktør må du sørge for at hensynet til flom
og overvann er håndtert i prosjektet. Sørg for at grensesnittet mellom de ulike
aktørene er klarlagt både i ansvarsretter og i kontraktene. Sørg for en god
dialog med kommunen om hvilke krav som gjelder for tiltaket. Sørg alltid for at
dokumentasjon på løsningen som er valgt følger prosjektet, og kan etterprøves
dersom en tvist oppstår. 

Og en liten oppfordring: Tenk på vannet tidlig. Plasser bygget ut fra hvor du får den beste prosjekteringen for de naturgitte konsekvensene – ikke motsatt.

Relevant regelverk:

• Pbl. §§ 29-5 (Tekniske krav)
• Pbl. § 27-2 (Avløp)
• TEK17 §§ 13-11 (Overvann)
• TEK17 15-8 (Utvendig avløpsanlegg med ledningsnett. Overvann og drensvann)
• Kommunens krav til overvannshåndtering for eiendommen/området
• Bustadoppføringslova §§ 7 og 25
• Håndverkertjenesteloven § 5
• Vannressursloven § 7
• Regler om prosjekteringsansvar, både ulovfestet, lovfestet og kontraktsfestet

Sjekkliste:

• Har kommunen normer eller krav til overvannshåndtering?
• Er grensesnittet mellom de ulike foretakene ivaretatt – er ansvaret for prosjektering og utførelse regulert både i kontrakter mellom de profesjonelle partene, og i ansvarsretter til byggesaken?
• Foreligger det dokumentasjon på både prosjektering og utførelse av løsningene?
• Er den utførte løsningen i samsvar med den prosjekterte?
• Har du som profesjonell aktør ivaretatt forbrukerens interesser i tråd med offentlige sikkerhetskrav eller offentligrettslige krav?
• Risikerer du avkortning i forsikringsutbetaling eller regress fra forsikringsselskapet som følge av skade?

En kortversjon av denne artikkelen er publisert i kundeavisen til Optimera, Optimisten, i februar 2020.