Via Bondevennens redaksjon har vi fått spørsmål om naboens ansvar for vedlikehold av bekk/kanal/elv. Hva kan man gjøre når eiendommen nedstrøms lar sin del av vassdraget gå tett?
Leseren beskriver en større bekk som i relativt flatt terreng passerer flere eiendommer. Bekken ble steinsatt for 50 år tilbake. Gjennom årene har deler av steinsettingen rast ut. Løpet blir trangere, masser samler seg opp, og faren for flomskader øker. Tiden for en opprenskning er kommet. Spørsmålsstilleren tar gjerne sin del av strekningen, men det hjelper lite når naboen nedstrøms ikke vil bruke penger på opprenskning. Hvilke rettigheter og plikter gjelder?
Faktumsbeskrivelsen i saken er forenelig med situasjonen i vassdrag nær utbyggingsområder. Vannmengden i bekken/kanalen har historisk variert lite gjennom året, pga naturlig fordrøyning gjennom eksempelvis myrområder. Etter utbygging oppleves tsunamilignende tilstander i bekken. Det skyldes fjerning av myr som erstattes av asfalt, betong og ståltak. Flom-toppene river med seg steinsettinger, broer og ulikt «rask».
I faktumbeskrivelsen savner vi enkelte opplysninger, herunder om bakgrunnen for steinsettingen.
Bekken/kanalen i denne saken er etter loven å anse som et vassdrag, og aktivitet i vassdraget reguleres av vannressursloven. Steinsettingen av bekken må anses som et vassdragstiltak i henhold til lovens § 3.
I henhold til lovens § 37 skal «den ansvarlige» sørge for at tiltak i vassdraget vedlikeholdes. Den typisk ansvarlige er den/de som stod for etableringen av tiltaket/steinsettingen. Men det kan foreligge alternative lokale rettsgrunnlag, som kan være eldre enn den 50 år gamle steinsettingen. I så måte kan det foreligge en utskiftning som pålegger grunneiere å holde vassdraget åpent, både på egen og andres eiendom. I mangel av særbestemmelser, avtaler eller andre grunnlag, må vi gå ut fra at hver grunneier er ansvarlig for den delen av vassdraget som renner gjennom hans/hennes eiendom.
Lovens § 47, 1. ledd gir hjemmel for at «den ansvarlige» kan ilegges erstatningsansvar på subjektivt grunnlag (utvist skyld) for unnlatt vedlikehold av vassdragstiltaket, i vår sak steinsettingen. Går vi til § 47, 2. ledd, finner vi hjemmel for å ilegge erstatningsansvar på såkalt objektivt grunnlag – uten hensyn til skyld. Men etter lov samt rettspraksis hjemler ikke det objektive ansvaret unnlatt vedlikehold.
Basert på vannressursloven legger vi til grunn at den nedenforliggende naboen kan holdes erstatningsansvarlig for eventuell flomskade forårsaket av demningslignende tilstander i hans elvestrekning.
Lovens § 6 henviser til Granneloven(naboloven). I henhold til grannelovens § 9 kan nabo holdes økonomisk ansvarlig for skade som følge av brudd på nabolovens bestemmelser. I henhold til lovens § 2 jfr. § 9 kan naboen holdes ansvarlig for «å ha, gjera eller settja i verk noko». Inn under bestemmelsen går også unnlatelse av å hindre forhold som urimelig eller unødvendig er til skade for nabo.
Så her foreligger konkurrerende ansvarsgrunnlag for unnlatt opprenskning og utbedring av steinsetting.
Det kan nevnes at også utenforstående (foreninger og kommune) kan ha interesse av at vassdraget faktisk er åpent, typisk av hensyn til oppgang av gyteklar fisk.
Til slutt: Grunneiere langs elv/bekk/kanal kan etablere forutberegnelighet i vedlikeholdsspørsmålet, ved å la jordskifteretten etablere kanallag med vedtekter og styre. Da hjemles vedlikeholdsplikten direkte i vedtektene.
Tidligere publisert i Bondevennen.
