Stortinget vedtok 22. desember 2022 lovendringer som innebærer reduserte muligheter for innleie av arbeidskraft. Endringene trer i kraft 1. april i år.
Mulighetene for innleie ved arbeid av midlertidig karakter fjernes helt. Fra 1. april vil derfor innleie kun være lovlig i vikartilfeller, for praksisarbeid og deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Noen klart definerte virksomhetsområder er unntatt, uten betydning for bygge- og anleggsnæringen.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 14-12 annet ledd blir likevel stående. Bestemmelsen gir muligheter for innleie av arbeidskraft på nærmere bestemte vilkår dersom innleier er bundet av tariffavtale med et fagforbund med innstillingsrett, og at det dessuten er etablert en avtale mellom selskapet og dets tillitsvalgte som gir rett til slik innleie.
Ny bestemmelse som definerer skillet mellom entreprise og innleie
Begrensningene i retten til innleie er kommunisert ut i samfunnet gjennom en rekke kanaler. Det har vært mindre fokus på en ny bestemmelse (aml § 14-12 – nytt femte ledd) som har følgende ordlyd:
«Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.»
Det er i bygge- og anleggsbransjen at vi finner den klart største andelen av virksomheter med innleid arbeidskraft (8 % mot et generelt nivå på under 2 %). Virksomheter i denne bransjen velger tidvis en entrepriseløsning fremfor innleie, blant annet for å unngå forbudsreglene knyttet til innleie og for å slippe å forholde seg til likebehandlingsreglene. Når mulighetene for innleie nå begrenses ytterligere, blir grensedragningen mellom entreprise og innleie aktualisert i større grad enn tidligere.
I forarbeidene er inntatt at
«Departementet mener at det er viktig at hensynet bak innleiebegrensningene ikke undergraves gjennom entreprisekontrakter der formålet er å organisere seg bort fra forpliktelser og arbeidsgiveransvar. En utvikling i retning av stadig større oppsplitting og fragmentering av virksomhet gjennom entrepriser kan undergrave hovedregelen om fast, direkte ansettelse mellom en arbeidsgiver og arbeidstaker som den norske arbeidslivsmodellen bygger på. Samtidig er det viktig å sikre virksomheters konkurransekraft og effektivitet gjennom den type virksomhetsorganisering som entreprisekontrakter muliggjør.»
En presisering av gjeldende rett
Lovtillegget innebærer etter departementets syn ikke en endring av rettstilstanden, men skal være en presisering av gjeldende rett. Et uttrykt formål er at endringen skal ha en pedagogisk effekt og forenkle tilsynsmyndighetenes kontroll med innleiereglene.
Svært mange avtaler om underentreprise vil ganske åpenbart falle utenfor de nye bestemmelsenes virkeområde. Det vil fremdeles være full anledning til å inngå entreprisekontrakter for å dekke inn et særlig kompetanseområde som hovedentreprenøren selv ikke besitter, f. eks. innen elektro- og rørleggervirksomhet. Bestemmelsens formål er å hindre omgåelse, eksempelvis der hovedentreprenøren av ulike årsaker velger å benytte en underentreprenør, fremfor å ansatte (fast) det antall arbeidstakere i eget selskap som er nødvendig for å kunne gjennomføre selskapets forpliktelser.
Lovtillegget vil innebære et økt fokus på å avdekke og forhindre fremtidige entreprisekontrakter som i realiteten er avtaler om innleie. I grensetilfellene vil det være avgjørende at det før avtalen inngås, foretas en konkret vurdering av entrepriseavtalen i lys av den aktuelle lovbestemmelsen.
Ryger Advokatfirma AS yter profesjonell og veloverveid bistand i slike saker.
