Ny Rekonstruksjonslov – Bedre forutsetninger i vanskelige tider

Den nye loven er midlertidig og erstatter Konkurslovens del 1 frem til 1. januar 2022.

Siktemålet med de nye reglene er å hindre konkurs i virksomheter som kan være lønnsomme hvis de restruktureres på en fornuftig måte.

Begrepsmessig erstattes gjeldsforhandling med rekonstruksjon – for å tydeliggjøre at hele selskapets virksomhet må rekonstrueres for å lykkes, og at ettergivelse av gjeld alene ikke vil være tilstrekkelig.

Åpning av rekonstruksjonsforhandling

Vilkåret for at en skyldner skal få åpnet rekonstruksjon er at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Det vil med andre ord ikke lenger være et krav om at skyldneren allerede er betalingsudyktig. Formålet med endringen er at en rekonstruksjon kan komme i gang på et tidligere tidspunkt og dermed ha større mulighet for å lykkes.

Det er videre åpnet for at også en kreditor kan begjære rekonstruksjon, her er imidlertid vilkåret at det sannsynliggjøres at skyldneren er betalingsudyktig. Hvorvidt det er sannsynlig at kreditorer i særlig utstrekning vil benytte denne muligheten gjenstår å se.

Det er i den nye loven listet opp en rekke opplysninger som må fremlegges for retten sammen med en begjæring om rekonstruksjon. Dette omfatter blant annet en redegjørelse for de økonomiske problemene, hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres, en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet, hvordan virksomheten under prosessen skal finansieres, samt en oversikt over skyldnerens eiendeler og gjeld. Dersom det åpnes rekonstruksjonsforhandling, skal retten samtidig oppnevne en «rekonstruktør» og et kreditorutvalg som skal bistå skyldneren under forhandlingen om rekonstruksjon i samsvar med denne loven, og skal samtidig ivareta fordringshavernes felles interesser.

Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling.

Rekonstruksjonsforslaget og hva som kreves for aksept

En rekonstruksjon kan skje gjennom en frivillig løsning eller gjennom en tvangsakkord og kan gå ut på:

Betalingsutsettelse
Prosentvis reduksjon av gjeld
Konvertering (omgjøring) av gjeld til egenkapital
Overdragelse av hele eller deler av virksomheten til ny eier uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert
Overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren blir frigjort for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen
En kombinasjon av punktene over, og for frivillige rekonstruksjoner eventuelle andre tiltak

For frivillig rekonstruksjon er reglene i det alt vesentligste sammenfallende med den tidligere ordningen for frivillig gjeldsforhandling, men med en mulighet for konvertering av gjeld til egenkapital. Kravet til likebehandling av kreditorene er ikke videreført.

En frivillig eller tvungen løsning som omfatter omgjøring av gjeld til egenkapital (gjeldskonvertering) forutsetter en beslutning fra selskapets generalforsamling. Den nye loven har i § 35 en særregel der det i slike tilfeller kun stilles krav til simpelt flertall i Selskapets generalforsamling i motsetning til kravet om 2/3 dels flertall som følger av aksjelovens regler.

En frivillig rekonstruksjon forutsetter tilslutning fra alle berørte kreditorer, men med en noe forenklet prosedyre for vedtakelse i forhold til den tidligere loven.

For rekonstruksjon med tvangsakkord stilles det, i motsetning til i den tidligere loven, ingen fastsatt nedre grense for hva akkorden kan gå ut på hva angår dekningsgrad.

I den nye loven er det tilstrekkelig med en tilslutning fra kreditorer som representerer minst 50 % av det samlede beløp som har stemmerett.

Endringene i kravene for å få gjennomført en tvungen løsning innebærer en forenkling av reglene og gjør at det vil være vesentlig enklere å få gjennomslag for en løsning så lenge resultatet for kreditorene er bedre enn hva som ville vært tilfellet om selskapet gikk konkurs.

Finansiering av rekonstruksjonsprosessen og skyldnerens virksomhet under prosessen

Kravene til finansiering av selve rekonstruksjonsprosessen er i utgangspunktet sammenfallende med de kravene som fulgte av den tidligere loven. Retten kan, og vil nok, kreve at den som begjærer rekonstruksjon enten innbetaler eller stiller sikkerhet for et «passende» forskudd til dekning av disse omkostningene. I skrivende stund vet vi ikke hvilke beløp domstolene vil kreve. (Forarbeidene til den nye loven antyder et minimum på NOK 300 000,-.)

Nytt i loven er at det åpnes for at det kan tas opp pantesikret lån for finansiering av drift av virksomheten i forhandlingsperioden og til rekonstruksjonsforhandlingen. Lån til dette kan sikres med pant i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer. Et slikt lån vil da ha prioritet foran allerede etablerte panteretter, og omtales gjerne som «superprioritet».

Muligheten for superprioritet i driftstilbehør, varelager og kundefordringer vil kunne redusere de allerede eksisterende panthavernes sikkerhet. Her er det i den nye loven ikke satt noen beløps- eller verdimessig begrensning i størrelsen. Eksisterende panthavere ivaretas ved at rekonstruksjonsutvalget må samtykke til slik pantsettelse og at retten etter begjæring fra berørte panthavere kan omgjøre utvalgets samtykke.

Særregler for små foretak

Det er i den nye loven, § 61(2) lagt opp til at det kan gis forskrift om særlige regler for små foretak. Dette er ment å forenkle en rekonstruksjonsprosess, og derigjennom fortrinnsvis kostnadene ved dette, for slike foretak. Det foreligger pt. ingen utkast til slik forskrift.

Hva som vil være grenseverdien for «små» foretak er derfor foreløpig ikke klart, men det er på bakgrunn av uttalelser i forarbeidene til den nye loven grunn til å tro at terskelverdien her vil ligge lavere enn det som i dag følger av definisjonen på små selskaper i regnskapsloven § 1-6. (Dagens definisjon av «små foretak» er at virksomheten ikke overstiger grensene for to av følgende tre vilkår: i) salgsinntekt på MNOK 70, ii) balansesum på MNOK 35 og iii) 50 årsverk.)

Hvorvidt slike forenklinger vil gjøre rekonstruksjon til et reelt alternativ for de mange små foretak som er særlig hardt rammet av dagens situasjon gjenstår å se.

Avkall på fortrinnsrett for skatte- og avgiftskrav etter dekningsloven § 9-4

Utgangspunktet i rekonstruksjonsloven er at krav som har prioritet etter dekningsloven § 9-3 og 9-4 skal få full dekning. Dette omfatter først og fremst lønns- og feriepengekrav, samt nyere skatte- og avgiftskrav. 

Lovendringen omfatter imidlertid et nytt fjerde ledd i dekningsloven § 9-4 som åpner for at det ved forskrift kan gjøres midlertidig unntak for fortrinnsretten for nyere skatte- og avgiftskrav ved rekonstruksjon. Med virkning fra 11. mai 2020 er det gitt en slik forskrift som tilsidesetter prioriteten som slike skatte- og avgiftskrav har, med unntak av krav som knytter seg til ansvar for skattetrekk etter dekningsloven § 9-4, første ledd nr 2.

Den nye forskriften innebærer at også nyere skatte- og avgiftskrav vil være omfattet av en rekonstruksjon, noe som vil kunne ha stor praktisk betydning, særlig for små selskaper. De kravene som mister sin prioritet ved rekonstruksjon vil i første rekke gjelde krav på inntekts/formuesskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.

Vår kompetanse på rekonstruksjon

Ryger Advokatfirma har et av Norges største og sterkeste juridiske fagmiljøer innenfor fagområdene insolvens, rekonstruksjon og konkurs. Vi har lang erfaring med restruktureringsprosesser og bobehandling, i alt fra komplekse selskapsstrukturer til enkle virksomhetsforhold.

Advokatfirmaet har flere advokater som har tillit som bostyrere for tingrettene i Stavanger, Jæren og Bergen. Vi har også et eget team av advokater og medarbeidere med lang erfaring innenfor fagfeltet. Våre advokater har styrt en rekke større konkursbo i Norge, og har  erfaring med gjennomføring av frivillige ordninger og tvangsakkord. Teamet vårt arbeider sømløst uavhengig av geografisk plassering, noe som gjør oss stand til å håndtere de mer komplekse sakene.