Åpenhetsloven har til formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester.
Fra og med 1. juli 2022, når åpenhetsloven trer i kraft, så må alle virksomheten som omfattes av åpenhetsloven forholde seg til pliktene omtalt under. Åpenhetsloven omfatter store virksomheter, som er hjemmehørende i Norge, uavhengig av om disse er i privat eller offentlig eie. I tillegg omfattes større utenlandske virksomheter, som er skattepliktige til Norge og som tilbyr varer og tjenester i Norge.
Man antar at 8800 norske virksomheter vil bli direkte berørt av loven
Store virksomheter defineres som foretak som omfattes av regnskapsloven § 1-5, i praksis vil det si alle allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper. I tillegg omfattes virksomheter som på balansedagen oppfyller minst to av følgende tre vilkår:
- Salgsinntekt over 70 MNOK
- Balansesum over 35 MNOK
- Gjennomsnittlig over 50 ansatte i regnskapsåret.
Morselskaper regnes som en større virksomhet dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett under ett.
Vi regner også med at mindre virksomheter vil bli berørt ved at større virksomheter viderefører kravene i åpenhetsloven til sine underleverandører. Særlig aktuelt vil dette være som krav ved levering av varer og tjenester til offentlig eide virksomheter. Man må også regne med at forbrukere etter hvert vil kreve slike opplysninger av vare- og tjenesteleverandører.
Krav om aktsomhetsvurdering – hva er det og hvordan gjør man det?
Åpenhetsloven krever at en virksomhet respekterer og fremmer menneskerettigheter og legger til rette for anstendige arbeidsforhold ved produksjon av varer og tjenester. Dette gjelder for alle deler av virksomheten, inkludert hele leverandørkjeden og virksomhetens øvrige forretningspartnere.
For å sikre slik etterlevelse skal virksomheten gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Stegene i en aktsomhetsvurdering er av OECD illustrert slik:
Aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av- og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vurderingene vil dermed være ulik fra virksomhet til virksomhet, både i innhold og omfang.
Gjennomføring av aktsomhetsvurderingene og iverksettelse og oppfølging av tiltak vil være en kontinuerlig prosess for virksomheten. Spesielt i forhold til leverandørkjede og andre forretningspartnere vil åpenhetsloven være svært ressurskrevende for de aller fleste virksomheter.
Offentliggjøring og innsyn i aktsomhetsvurderingene
Åpenhetsloven pålegger virksomhetene å utarbeide og offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Redegjørelseskravet i åpenhetsloven innebærer en utvidelse av rapporteringskravet etter regnskapsloven § 3-3c.
Åpenhetsloven oppstiller minimumskravene til en slik redegjørelse, som blant annet skal inneholde en beskrivelse av retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser, hvilke faktiske negative konsekvenser man står overfor og eventuelt risikoen for at slike skal oppstå. Dette sammen med en oversikt over planlagte og allerede iverksatte tiltak for å stanse eller begrense negative konsekvenser. I tillegg skal det redegjøres for resultatet av tiltakene eller tiltakenes forventede resultat.
Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Den skal oppdateres innen 30. juni hvert år, og ellers ved endringer i virksomhetens risikovurderinger.
Loven gir enhver rett til å få informasjon om hvordan virksomheten håndterer forholdene til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette må skje på skriftlig forespørsel og omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Den som ber om slik informasjon har som hovedregel krav på å motta svar innen tre uker etter informasjonskravet er mottatt av virksomheten.
Konsekvenser dersom loven ikke etterleves
Overtredelse av pliktene etter loven, slik om manglende aktsomhetsvurderinger, manglende forebygging og gjenopprettelse ved negative konsekvenser og manglende oppfølgning av innsynskrav, gir grunnlag for sanksjoner, herunder tvangsmulkt. Ved gjentatte overtredelser kan det ilegges et overtredelsesgebyr.
Enkeltpersoner kan også straffer med bøter ved overtredelser.
Uavhengig av de praktiske og økonomiske sanksjoner, risikerer virksomheter også tap av omdømme og tap av eksterne leverandører og forretningspartnere
Hva skjer videre i Norge og i EU?
Internasjonalt er det et økt fokus på sosial bærekraft, og flere land arbeider med lovverk tilsvarende åpenhetsloven. Internasjonalt peker pilen i retning av en regulering hvor virksomheter pålegges å oppgi produksjonssted for alle varer. I norsk rett er det grunn til å merke seg at man i arbeidet med åpenhetsloven vurderte å lovfeste krav til at også virksomheter i Norge skulle oppgi produksjonssted for varer, men man ønsker dette nærmere utredet før et slik krav eventuelt innføres.
Innenfor EU/EØS har EU-parlamentet vedtatt resolusjon om aktsomhetsvurdering, som i tillegg til sosial bærekraft, også inkluderer vurderinger av miljøskade. Ved manglende etterlevelse av regelverket åpner resolusjonen for ekskludering fra offentlige anbudsprosesser og adgang til å innføre importforbud på varer når det konstateres rettighetsbrudd i produksjonsfasen.
Videre oppstiller også EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet minimumsstandarder til sosiale forhold. Virksomheter som skal rapportere etter taksonomien kan samordne arbeidet med taksonomiens punkter om sosiale forhold med rapportering etter åpenhetsloven.
Ryger Advokatfirma råder virksomheter som er omfattet av loven til, i god tid før ikrafttredelse, å utarbeide rutiner for å sikre overholdelse av lovens plikter. Vi bistår gjerne din virksomhet i å sikre etterlevelse av kravene i åpenhetsloven.
Ta gjerne kontakt med oss for en gjennomgang.
