Pliktdelsarv er den delen av arven som loven har satt av som en minstearv til dine livsarvinger, som regel barn og/eller barnebarn. Utgangspunktet er at livsarvingene har krav på 2/3 av nettoformuen, men det finnes noen viktige begrensninger.
Reglene om pliktdelsarv aktualiseres først og fremst dersom arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med rett til arv, eller der hvor arvelateren har skrevet testament. Det er nemlig slik at arvelater ikke kan rå over verdien av pliktdelsarven gjennom testament, med mindre det foreligger særskilt hjemmel. Dette kan for eksempel være samtykke fra livsarvingene.
Dersom arvelater hverken etterlater seg ektefelle/samboer med rett til arv, eller testament, så skal arven fordeles likt mellom barna. Dersom et av barna ikke lever, fordeles den delen videre til avdøde arving sine barn – med like deler til hver.
Hvorfor har vi pliktdelsarv?
Ved å ha klare regler om pliktdelsarv, unngår man ofte arveoppgjør som kan føre til bitterhet og konflikter mellom arvingene. Samtidig bidrar reglene til å opprettholde familiens økonomiske trygghet ved å sikre at de nærmeste etterkommerne får en rettferdig andel av arven.
Nærmere om plikdelarvens størrelse
Reglene om pliktdelsarv slår fast at to tredjeparter av nettoformuen til arvelater er pliktdelsarv. Det er viktig å påpeke at det er livsarvingene som gruppe som har krav på to tredjeparter. Videre har livsarvingene rett til pliktdelsarv fra begge foreldrene.
Pliktdelsarven er imidlertid begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet. Per 1. mai 2024 utgjør grunnbeløpet kr 124 028. Dvs. at en livsarving ikke har krav på en høyere pliktdelsarv enn kr 1 860 420 fra hver forelder. Ved større formuer innebærer dette at pliktdelsarven kan utgjøre langt mindre enn to tredeler av formuen. Jo større nettoformue, jo større er også mulighetene for å beslutte ulik fordeling til sine barn.
Eksempel 1
Peder Ås hadde en formue på kr 4 000 000. Han var skilt, og hadde to barn. Ett av barna er i live, mens hans avdøde barn har etterlatt to barn.
Gitt at Peder Ås ikke har et testament, skal arven fordeles likt mellom barna. Det avdøde barnet sin andel på kr 2 000 000 blir fordelt likt med kr 1 000 000 på hvert barn/barnebarn.
Dersom Peder Ås hadde opprettet et testament der barnas arv er begrenset til 2/3 av formuen, vil hvert barn arve kr 1 333 333,33. Det avdøde barnet sin andel vil her bli fordelt likt til arvelaters barnebarn med kr 666 666,66 på hver. Den resterende summen (kr 1 333 333,33) vil Peder Ås fritt kunne disponere over – også kalt den frie tredjedel.
En annen mulighet er at Peder Ås i testamentet begrenser arven til 15 G. I et slikt tilfelle vil hvert barn arve kr 1 860 420 (pr. 2024), hvor det avdøde barnet sin andel vil bli fordelt likt mellom dens barn med kr 930 210. Tilsvarende som over kan Peder Ås fritt disponere i testament over det resterende beløp kr 279 160.
Eksempel 2
Peder Ås hadde en formue på kr 2 000 000. Han etterlater seg kone og to barn. Peder Ås har ikke opprettet testament.
Pliktdelsarven til barna utgjør her kr 1 333 333,33, mens ektefellen har rett på en fjerdedel, dvs. kr 500 000. Det overskytende skal fordeles til barna.
Dersom eksempelet endres slik at arvelaters formue utgjorde 1 000 000, har livsarvingene i utgangspunktet krav på kr 666 666,66. Ektefellens rett på en fjerdedel tilsvarer kr 250 000. Dette utgjør imidlertid mindre enn ektefellens krav på minstearv (4G), som per 2024 utgjør kr 496 112. Ektefellen sitt krav på minstearv går foran livsarvingens krav på 2/3 av formuen, slik at deres krav reduseres til kr 503 888.
Kan man unngå pliktdelsarv?
Dersom man ønsker kontroll på hvordan arven fordeles, må man i utgangspunktet disponere over verdiene og eiendelene mens man lever. Arvelovens regler gjelder for de verdiene du eier den dagen du dør.
Som eksempel 2 viser, vil imidlertid en ektefelles krav på minstearv ha prioritet foran livsarvingenes krav på pliktdelsarv. Tilsvarende gjelder for samboer der man har felles barn. Arveretten kan imidlertid reduseres i testament, forutsatt at samboeren har fått kjennskap til det. For dem som har vært samboere de siste fem år før dødsfallet, kan arvelater i testament fastsette at samboeren har krav på 4G uten hensyn til pliktdelsarv.
Det gjøres dessuten oppmerksom på at en livsarving kan gi avkall på arv mens arvelater lever, og selvsagt også når arvelater har falt bort.
Arveloven av 2019 gir arvelater utvidede muligheter til å bestemme at en bestemt arving skal få sin arv utdelt som bestemte eiendeler.
Trenger du bistand i forbindelse med arveoppgjør? Ta kontakt med en av våre dyktige advokater, så hjelper vi deg gjerne.
