Stadig flere privatpersoner har over år bygget opp betydelige formuer. Gleden ved å bygge verdier – og å lykkes – går gjerne hånd i hånd med et ønske om å sikre også de neste generasjoner et solid økonomisk fundament. Særlig der det er tale om å ivareta næringsvirksomhet, ser man derfor ofte godt planlagte generasjonsskifter.
Det er imidlertid ikke alltid at én generasjons forretningsevner og/eller personlige egenskaper går i arv til neste generasjon. Til tider vil den «styrende generasjon» – av ulike grunner – innse at en eller flere av arvingene ikke selv vil evne å forvalte større verdier, uten at man av den grunn ønsker å la dem stå tomhendte igjen ved et generasjonsskifte eller arveoppgjør. Typetilfeller vil kunne være sykdom, manglende personlige evner, manglende interesse eller forståelse for økonomi, store gjeldsproblemer, rusproblematikk, ansvarsløshet e.l. hos en eller flere arvinger.
Gjennom reglene om private beslagsforbud kan man i slike tilfeller sikre mottakeren økonomisk, samtidig som man forhindrer at formuen forvitrer.
Hva er private beslagsforbud?
Private beslagsforbud kan defineres som et påbud (en klausulering) fra en giver som sikrer at mottakers kreditorer ikke kan ta beslag i arv eller gave.
Lovreglene om private beslagsforbud finner man hovedsakelig i lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) og – for så vidt gjelder inngrep i arvemottakers pliktdelsarv – i arveloven.
Ved å klausulere arv eller gave med et privat beslagsforbud, undergir man verdiene vern mot kreditorbeslag hos mottaker. Man kan altså et godt stykke på vei sikre seg mot at mottakeren setter arvemidler/gaver på spill, f.eks. gjennom spekulasjon eller forbruk. Private beslagsforbud står seg mot mottakers kreditorer i ulike tilfeller, bl.a. ved konkurs og utlegg («tvangspant»).
Det er ulike regler og rammer for slike beslagsforbud, alt ettersom forbudet skal gjelde eldre gjeld eller fremtidig gjeld. Skillet går mellom gjeld mottaker pådrar seg før og etter at overdragelsen har funnet sted.
Det er viktig å merke seg at beslagsforbud bare kan besluttes ved vederlagsfri formuesoverføring, i praksis ved arv eller gave. Dersom det er tale om et gavesalg, kan gavedelen klausuleres.
Private beslagsforbud for eldre gjeld
For at et beslagsforbud skal stå seg, må arvelater eller giver gi pålegg om beslagsforbudet senest ved overdragelsen. Loven har ellers ingen formkrav til et slikt påbud, men i praksis må det gjøres skriftlig, eksempelvis gjennom gavebrev eller testament. Normalt gis påbud for mottakers levetid.
Et beslagsforbud kan omfatte både forbud mot frivillige disposisjoner fra mottakers side og forbud mot kreditorbeslag. Forbudet mot kreditorbeslag omfatter både konkurs, utlegg og tvangssalg.
Private beslagsforbud for fremtidig gjeld
Dersom en giver/arvelater ønsker at et beslagsforbud også skal omfatte fremtidig gjeld som mottakeren pådrar seg, må dette fremgå klart av beslutningen/pålegget. Dersom et beslagsforbud skal omfatte fremtidig gjeld, må giver/arvelater i tillegg sette et forbud mot salg og pantsettelse av det eller de formuesgoder som overdras.
Ved beslagsforbud for fremtidig gjeld vil det likevel fortsatt være en viss adgang for kreditorer til å ta beslag i formuesgodet. Bl.a. gjelder dette skatter som vedrører formuesgodet og gjeld knyttet til drift og vedlikehold av formuesgodet. Også krav på erstatning ved grov uaktsomhet fra mottakers side vil være uberørt av et beslagsforbud.
Båndlegging av pliktdelsarv
To tredjedeler av formuen til arvelateren (oppad begrenset til 15 G pr barn – i 2023 tilsvarende ca. NOK 1 800 000) er pliktdelsarv. Slik arv skal gå til livsarvingene (barna), og kan som utgangspunkt ikke rokkes ved, heller ikke gjennom testament.
Arveloven åpner likevel for at arvelater ved testament kan båndlegge pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. Vilkåret er at «det må anses å være til det beste for livsarvingen».
I visse tilfeller kan også pliktdelsarven båndlegges varig med private beslagsforbud, f.eks. ved tungt rusmisbruk eller tung psykiatri hos mottaker. Arvemidlene skal i så fall styres av Statsforvalteren etter vergemålslovens regler.
Rettsvernsregler
For at et beslagsforbud skal få virkning overfor kreditorer må man påse å etablere rettsvern for pålegget overfor tredjeperson (kreditorer og andre). Dette gjøres ved tinglysing i ulike offentlige registre, alt etter arten av formuesgodet. Beslagsforbud i fordringer må meldes til debitor for kravet.
Dersom beslagsforbudet omfatter likvide midler, dvs. penger, verdipapirer og fordringer, må dessuten rådigheten over midlene legges til en tillitsperson, se under.
Tillitsperson
Ved opprettelse av private beslagsforbud etter dekningsloven skal det alltid oppnevnes en tillitsperson. Tillitspersonen skal oppnevnes av giver/arvelater, men dersom dette ikke er gjort, skal Stiftelsestilsynet etter anmodning fra mottakeren oppnevne tillitspersonen.
Som tillitsperson oppnevnes ofte privatpraktiserende advokater. Tillitspersonen skal forvalte midlene, føre tilsyn, ha oversikt og skape klarhet.
Ombytting – omdanning
En gavemottaker/arving som har mottatt et formuesgode som er gjort til gjenstand for beslagsforbud er ikke forhindret fra å selge og kjøpe nytt. Typisk vil være skifte av bolig. Slik ombytting krever imidlertid samtykke fra tillitspersonen.
Heller ikke senere endring av givers/arvelaters bestemmelser er utelukket. Dette kan skje etter samme regler som for stiftelser.
Utbetalinger til mottaker
Båndlagte midler kan frigis til dekning av gavemottakers/arvings nødvendige utgifter dersom avkastningen ikke er tilstrekkelig. Dette bør det åpnes for der avkastningen av et formuesgode forventes å være liten.
Avkastning av mottatt formue er som hovedregel ikke beslagsfri på mottakers hånd. Dersom avkastningen ligger innenfor det som må anses som nødvendig for mottakers livsopphold, vil imidlertid også avkastningen kunne holdes unna kreditorenes beslag.
